Sitat av
Susanna
Hvis det er riktig at begrepet vannes ut og at mange av de som har fått diagnosen ikke har det på ordentlig er det jo veldig synd for de som faktisk sliter med dette. De fortjener å bli trodd og tatt på alvor.
Jeg har et flere venner som har fått diagnoser i voksen alder, og som har opplevd det som en stor lettelse å endelig skjønne hva som har vært problemet deres hele livet, hvorfor de aldri har fått det til sånn som de ønsker. For en del år siden var det jo veldig mange som slet tungt og som aldri ble oppdaget.
Det er en reell lidelse, det er ingen hemmelighet.
Min påstand er derimot at dette er noe som ikke har med kjemisk ubalanse, men heller mental ubalanse å gjøre.
Med mental ubalanse bruker jeg overhodet ikke noe faglig begrep, men det er det mest beskrivende for hva jeg mener. Når en utsettes for visse stimuli, impulser og inntrykk fra omgivelsene sine så slår det ut i adferd som kan falle inn under fellesnevnere. Noen sett kan gjøre at en blir tilbakeholden og reservert. Andre gjør en flittig og selvsikker. Og noen igjen gir en attributer som faller inn under fellesnevneren ADHD. Det at en i visse kulturer, eksempelvis frankrike, ikke har noen forekomst av ADHD støtter til de grader oppunder denne hypotesen. Den franske kulturen siler automatisk vekk et sett med impulser, stimuli og regler - og effektivt er ADHD-gruppen eliminert. Dette ville vært umulig om det var snakk om biokjemisk ubalanse, eller andre hjernefeil.
At denne adferden gjør at vi kan putte en haug mennesker i bås og finne flere sammenhenger, eksempelvis trafikkulykker, gir på ingen måte en indikasjon om at denne gruppen har en biokjemisk ubalanse. Det betyr bare at denne gruppen har dårlig impulskontroll og evne til å fokusere. På samme måte som at folk med angst kunne blitt puttet i en bås, gitt dem en felles merkelapp, funnet statistiske fellestrekk (antall sexpartnere, ekstremsportutøvelse etc) og skrevet ut benzoer til hele hurven.
Er det ikke akkurat like godt grunnlag for å si at alle med angst lider av en dysfunksjon i hjernen? Hvilket grunnlag har en for å si at ADHD er en hjernefeil, som ikke er direkte overførbart til absolutt alle andre fellestrekk hos avvik fra normalen?
Det vil for både behandlere og pasienter oppfattes som svært beleilig å kalle det en hjernefeil og skrive ut medisiner. Min oppfattelse er at det ikke finnes noe mer enn et sett felles, negative avvik fra normalen. Selvsikre alfa-menn har uendelig mange fellesnevnere og, hvorfor skal vi ikke si at disse lider av en positiv ubalanse i hjernen?
Sannsynligvis fordi ingen foreldre har et behov for å rettferdiggjøre hvorfor barnet deres er en vinner..
Sist endret av Tøffetom; 28. november 2013 kl. 15:48.