Sånn, da var en måned unnagjort. Det har vært en vanskelig måned med litt -opp, men mest nedturer. Tror jeg er tilbake 100 % nå, føler meg rimelig klar opp i hodet. Har virkelig fått kjent nå hvordan min mentale helse er og den er langt nede i kjelleren.
Er vel en grunn til at jeg har røykt i flere år. Har hatt vanskeligheter med å takle følelser og tanker, og har bare vært en feiging som har valgt løsningen med å være nedsnødd for å slippe å ha det vondt.
Psyken min har aldri vært så ille som den er nå, men det er vel ikke noe annet å forvente når man ikke har turt å konfrontere seg og sine demoner.
Har nå fått henvisning til DPS og jeg får vel en time en gang i januar. Men jeg er bare nødt til å gå til legen igjen og fortelle at jeg har ikke sjangs til å vente så lenge da jeg er rimelig sikker på at jeg vil sprekke hvis jeg ikke får umiddelbar hjelp.
Er ganske bitter på meg selv at jeg har tillatt meg selv å synke så langt ned og blitt den store taperen i samfunnet. Har også funnet ut at jeg heller ikke kan ta meg en fest med alkohol da jeg blir innadvendt og har lyst til å ta hva som helst av dop bare for å få en avkobling.
Før hadde jeg litt tvangstanker, men de var aldri en plage i livet mitt. Nå er de så ille at jeg sliter med å nyte livet og har vanskeligheter med å se for meg at jeg kan leve et normalt liv.
Når jeg leser gjennom dette innlegget innser jeg hvor tungt deprimert jeg er. Håper neste oppdatering er litt mer positiv enn denne.