Har lenge hatt planer om å stemme Miljøpartiet (de grønne) ved årets stortingsvalg. Jeg liker den ganske radikale miljøpolitikken deres og tror det kan være fordeler ved et parti som har miljø som fanesak, sammenlignet med SV og de andre grønne partiene hvor det gjerne er andreprioritet. Jeg håper MDG kan bidra til mer konkret handling i kampen mot overdrevet CO2-utslipp. Jeg ønsker også økt fokus på dyrevelferd i politikken. I tillegg håper jeg høy oppslutning om et helgrønt parti kan fungere som et signal til flere om å ta miljøtrusselen på alvor. Generelt sett ønsker jeg et mer rasjonelt parti som i høy grad baserer politikken sin på empati og forskning. Det viktigste er rett og slett politikere med ordentlig forståelse for vitenskapelig metodikk.

Men er MDG et slikt parti? At de har mennesker som Rasmus Hansson og Dag O. Hessen høyt oppe i hierarkiet kan jo tyde på dette, men gjelder det nødvendigvis hele partiet? I en kronikk på NRK ytring satte John Færseth i august ord på det som lenge også har vært min bekymring vedr. MDG, nemlig at de muligens har en ekstra sterk tiltrekningskraft på konspirasjonsteoretikere, alternativmedisinere og andre med litt alternative virkelighetsoppfatninger. Jeg hadde de samme tankene under kommunevalget i 2011, og ikke overraskende var hjemkommunen min en av de MDG gjorde det best i, en kommune som passende nok også har Norges sannsynligvis største konsentrasjon av homeopater, healere og antroposofer.

Velgermassen til et parti vil jo alltid tilsvare medlemmene, og det er jo disse som styrer politikken til partiet. Om MDG har høyere oppslutning i alternativmiljøene, vil det sannsynligvis også finnes en større andel slike blant medlemmene også. MDGs partileder i Akershus Øyvind Solum tror han har kontakt med engler, og jeg frykter at han ikke er den eneste av sitt slag. Jeg merket meg også at i kronikken der MDGs talskvinne Hanna E. Marcussen forsøker å avvise Færseths påstand, retter hun seg kun mot konspirasjonsteoretikerdelen av den, og sier ikke ett ord om alternativmedisin.

Hvorfor er det problematisk med alternativister som politikere? Jo, fordi når du sier at du tror på engler og snåsamenn, sier du automatisk også at du ikke har snøring på vitenskapelig metodikk. Ergo vil du vanskelig klare å forholde deg rasjonell og objektiv når du må ta avgjørelser til fordel for ting som intuitivt kan synes å være negativt. Atomkraft, laboratorieprodusert kjøtt, genmanipulering og aspartam er bare noen eksempler på ting som kan være kjempepositivt for samfunnet og miljøet, men som samtidig blir sett på som ufortjent farlig og blir regelrett demonisert av veldig mange, og da spesielt av den demografien som vanker på alternativmessa. Alternativister ville aldri stemt for noe slikt, og et MDG med mange alternativister kan slik i verste fall mot sin hensikt fungere som et hinder for miljøarbeidet snarere enn en bidragsyter.

Derfor spør jeg: Er det mange alterntivister blant politikerne i miljøpartiet, eller er bekymringen min overdrevet? Og hva er MDGs offisielle standpunkt når det gjelder atomkraft, laboratoriekjøtt og slikt?