Voldtektsmyten slår sprekker

Hver gang en «voldtektsbølge» rammer Oslo, ser vi det samme ritualet: Selv om overfallsvoldtektene ifølge politiet nesten kun blir begått av unge utlendinger, er responsen stort sett at problemet bunner i en grunnleggende kvinnefiendtlighet i den norske kulturen.

Derfor går man i fakkeltog for å ansvarliggjøre norske menn og krever forebyggende tiltak inn i skolen, helst allerede i barnehagen.

Dette er ikke bare feil strategi, følge sosiolog og forfatter Preben Z. Møller, som vet han trår ut i et minefelt. Det er også - fra noens side - en kynisk måte å utnytte et alvorlig problem på. Og mens ministre deler ut penger til «forebygging», som gjerne er kamuflerte rekrutteringskampanjer og vennetjenester, fortsetter voldtektsmennene å voldta, uten å bry seg om politikerne.

Selv om man bruker overfallsvoldtektene til å mobilisere, er budskapet at disse ikke er det egentlige problemet, at flertallet av voldtektene skjer mer i det private. Og der er det vanlige norske gutter og menn - gjerne noen ofrene kjenner - som er synderne.

Men et besøk i fengslene til voldtektsmennene hadde vist at voldtekt slett ikke er en akseptert handling blant norske menn, selv ikke blant straffedømte. Voldtektsmenn må lyve om hva de sitter inne for, for ikke å bli banket opp av medfanger.