Vet ikke hvorfor,men føler jeg har behov for å dele denne historien med noen utenforstående som ikke kjenner meg eller vet hvem jeg er.

Det startet vell egentlig når jeg var 13 år og fikk smaken på morrorøyken, og ting eskalerte fort, alt handlet om å teste alt, gjøre mest faenskap og være den "galeste" gutten i klikken.
Dette var en livsstil jeg virkelig trivdes med, alltids hadde man penger, damer og man kjedet seg aldri.
Fant rimelig fort ut at det var penger å tjene på mine venner og bekjente som levde på samme måte og kjøpte min første 100 gramsplate og vekt når jeg var 15.
De neste 5 årene var jeg en smådealer av og på,levde livet uten de store bekymringene og hadde det alltids morro.
Men mye vil ha mer, og selv om jeg har puttet i meg alt som finnes av droger ser jeg oppegående ut,har tunga rett i munnen og er flink til å ha kontroll, dette ble plukket opp av noen store gutter i miljøet, og plutselig hadde jeg store kvantum med stoff gjemt under madrassen og en økonomi jeg aldri hadde drømt om. Og jeg elsket det! Pengene,makten,damene,folkene rundt meg, jeg følte jeg hadde funnet meningen med livet!
Livet var en stor fest, Kokain fra morgen til kveld, champagne på byen,dyre klær,damer penere en dem man ser i blader,dette skulle vare evig!
Men easy come, easy go, De gutta over meg som ikke ble tatt stakk av, og jeg sto uten kontakter eller penger omtrent, og det lille jeg hadde spart opp gikk opp i livsstilen min ganske fort.
Jeg ble desperat etter å leve som før, gjorde mange dumme valg og endte opp med noen år bak lås og slå.
I fengsel lærte jeg mye, jeg fant ut av hva som var viktig i livet, fikk en oppvåkning trodde jeg.
etter jeg slapp ut leide jeg meg et småbruk på landet og gjorde ikke annet en å jobbe,fiske og nyte livet sammen med hunden min.
så følte jeg at jeg hadde funnet roen og kjente at jeg hadde lyst til å bygge opp relasjonene til min familie og flyttet hjemover igjen.
2 uker senere var jeg i oslo og hentet mitt første parti..
livet mitt ble som før og jeg festet hardere en noen gang, men denne gangen ikke på kokain, men syre,sopp,x, og masse andre rare stoffer.
jeg fikk meg en nydelig dame, flyttet inn i en toppleilighet og alt var idyll.
så begynte ting å skje i hodet mitt.
jeg fikk plutselige raseri anfall, slo meg selv så hardt i hodet at jeg lå flere ganger nede med hjernerystelse,knuste alt i leiligheten og mistet fullstendig kontroll på pengene.
Jeg endte opp med en gjeld på en del 100 tusen, bare på en mnd og jeg var helt psykisk ute og innså ikke realiteten, jeg var på vei til å få STORE problemer.
Kjæresten dumpet meg mens hun var gravid,jeg fikk ukentlig juling mens jeg prøvde å betale ned sammtidig som huet mitt var helt ute,jeg mistet alt av venner og familie og til slutt fikk jeg nok.
Jeg endte opp innlagt etter et selvmordsforsøk og fikk roen på hodet mitt igjen.
jeg innså at jeg skulle bli far og at mitt liv måtte taes tak i.
Jeg ble rusfri, ordnet jobb, trakk meg vekk fra miljøet og bygget opp relasjonen til min familie og fikk tiliten tilbake.
min ex kjæreste var forsatt livredd meg, og jeg fikk vite at jeg hadde blitt pappa 2 dager etter at ungen var født, av ei felles veninne.
jeg brukte de første dagene etter fødselen på å komme på besøk hver dag med blomster,svar på urinprøver og papirer fra jobb for å bevise at jeg hadde sjerpet meg og var klar for pappa rollen.
2 uker etter fødselen Bodde jeg sammen med moren og datteren min i et lite koselig hus på landet.
Moren slet mye med psyken etter fødselen og jeg sto på å hjalp henne så godt jeg kunne, ting gikk faktisk bra og hun så at jeg hadde forandret meg.
Men en kveld banker det på døren, og der står en gammel kammerat og ser litt bekymret ut, denne fyren jobber som torpedo og forteller meg at jeg har 7 dager på å betale 80.000 kr hvis ikke kommer det noen veldig kjipe folk på døren.
hva faen skal jeg gjøre? jeg har en inntekt på 15-16 tusen og har et barn i hus?
tankekjøret tar overhånd og psyken min blir dårlig igjen, noe som resulterer i at jeg begynner å skrike å kjefte på kjæresten min som allerede sliter fra før..Jeg nekter å bli kriminell igjen, jeg nekter å møte veggen..
Nå sitter jeg alene i huset mens barnet er tatt hånd av barnevernet og bor hos svigers, jeg er 2 uker over tiden på pengene og venter bare på at noen banker på døren og jeg har ikke en krone å gi dem..
jeg er ikke redd lenger, men jeg lurer på hvordan fremtiden ser ut, vil jeg komme igjennom dette og forsatt kunne være en far for barnet mitt, som er det kjæreste jeg har?