Jeg kom til å tenke på en ting under en samtale med en venn her forleden:
Folk som har opplevd traumer later ofte til å ha en bedre forståelse av beskrivelser av endrede bevissthetstilstander.
For å si det med et vanlig, om enn misvisende språklig bilde: de later til å være dypere.
Jeg beskrev for min venn som aldri har prøvd noen psykedeliske stoffer av noe slag, hvordan en god trip kan føles og hvordan en bad trip og tiden etter kan oppleves; og mens jeg forsøkte å formidle for ham hvordan en trip god, som dårlig, kan oppleves, slo det meg at det oppleves veldig likt intense øyeblikk ellers i livet.
Traumatiske opplevelser kan føre til en slags "bad trip" ellers i livet, på høy tid med et eksempel:
Om man får et traumatisk møte med utroskap, kan man f.eks. assosiere utroskap med enkelte karaktertrekk, selv hos andre enn den som førte til traumet. Om man er riktig uheldig kan man assosiere visse sosiale grupper som mindre pålitelige, enkelte sammenhenger eller steder, eller hele folkegrupper, med traumet og finne seg selv i en tilstand av konstant usikkerhet innen dette området.

Å forstå, og relatere seg til en slik endret bevissthetstilstand later til å være enklere for folk som har opplevd traumatiserende ting. Jeg skal ikke si at det kun er opplevelsen av "intense perioder" i en opplevd negativ retning som fører til en slik, i mangel av bedre ord, dybde; det kan sikkert oppnås ved å oppleve intense øyeblikk av ekstase og lykke også. Men å prøve å formidle opplevelsen av endrede bevissthetstilstander, enten psykedeliske, meditative eller "intense", er vanskelig om den du prøver å formidle til ikke har noe relevant erfaringsgrunnlag.

Ikke for å støtte opp under f.eks. mobbing, men intense opplevelser (positive og negative) kan virkelig ekspandere ens forståelse, og opplevelse, på noe av den samme måten som en intens trip eller meditasjon kan. "Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere" - style. Høres kanskje litt dust ut, men om man er for psykonauting kan det være en idé å "forsiktig traumatisere seg selv", eller probe ting man syntes er ubehagelig eller tenker ville kunne skade deg, f.eks. ved å visualisere/meditere på utroskap, død/sykdom, selvmord etc. Slike ting har en tendens til å dukke opp uventet, så å "gjøre litt research" i seg selv angående hva man ville komme til å føle, hvorfor og hvordan å takle det kan være en ganske spennende øvelse, i tillegg til ganske kjekt å ha gjort når det først skjer.