Naminia har et godt praktisk perspektiv på det. Problemet med denne typer begreper er at det såpass mye teoritisering omkring dem, og altfor mange glemmer at egne meninger og virkeligheten ikke er det samme.

Et viktig poeng er forøvrig at alle kommunistiske system som har vært prøvd hittils har brukt penger. Man får utbetalt lønn og bruker lønna til å kjøpe hva man vil. Forskjellen ligger primært i hvordan prisen settes, og "bedriftene" i et kommunistisk system ikke handler med hverandre.. det er også staten som betaler lønna di, og staten tar pengene inn igjen når de selger deg varer.

.. og det også her hovedproblemet har vært. I vesten når det er for lite av en vare går prisen opp, og man får etterhvert flere produsenter. I Russland var prisen fastsatt, så var man tom var man tom. Det medførte at varer det var for høy etterspørsel på måtte man stå i endeløse køer for å skaffe. Shopping i gamle kommunisent-soviet var faktisk en heldagsjobb... og det var faktisk rimelig standard at fant man en kø så stillte man seg i køen først, og deretter fant man ut hva den var for. Særlig varer fra øst-europa var det ekstremt høy konkurranse om å skaffe seg.