Og her møter dagens fengselsvesen seg selv i døra.
Vi har straffer men lite rehabilitering og svært dårlig ettervern. Mange som soner lange straffer blir stigmatiserte og møter lite forståelse, eller aksept for at straffen er sonet og at livet kan starte igjen. Vansker å få jobb. Problemer kanskje med å skaffe bolig. Det blir å søke tilbake til de miljøene ex-fangen opprinnelig ble fjernet. Der er "arbeid" og husly. Ingen krenker deg pga soning heller tvert imot det er kred.

Veien tilbake til kriminalitet blir kort når det ikke finnes gode alternativer på utsiden av murene. Alle må vi leve av noe.

Kanskje vi skulle kjørt hardere på arbeidspraksis, feks i slutten av soningstiden. Sørget for husly og inntekt før de ble frie menn og ikke slik som ofte skjer idag at fangene ender opp uten jobb på et hospits med tunge narkomane og vinningsforbrytere. Noe bør gjøres for dagens system gjør det tungt og vanskelig å faktisk bli rehabilitert. Selv om de fleste ærlig tror at de er ferdige med krim før de løslates. Når hverdagen treffer de midt i fjeset og ingen vil vite av dem er det få legale muligheter igjen.

Ikke i norge nei. Vi har ikke livstid. Vi har "livstid".