Jeg har en litt artig og flau historie som berører temaet vi diskuterer. Min erfaring er ikke helt det samme som din situasjon, men kanskje vil den allikevel påvirke beslutningen din i den ene eller andre retningen.
Dette er historien om da jeg ble tilbudt penger for å ha sex med en mindre vakker dame i 40-årene.


Da jeg var 19 gikk jeg et år på folkehøgskole. Folkehøgskolen ligger i en liten bygd i en liten kommune hvor majoriteten av ungdommene har forlatt bygda og flyttet til større byer for å gå på skole. Dette medførte at utelivet ble dominert av festglade single eldre kvinner og noen få mutte inngrodde bygdemenn.


Så kommer vi til min episode. Det var lørdag og en del elever fra folkehøgskolen dro ut for å drikke, prate og danse, inkludert meg selv og min kompis.
Vi konsumerte store mengder gyllen væske og kom etterhvert i snakk med en venninnegjeng av eldre kvinner. De var single, og desperasjonen etter litt god gammeldags "inn-ut, inn-ut", strålte fra øynene til samtige av det inngrodde bygdefolket. Jeg gikk mot baren for å kjøpe nok en halvliter til skampris da kompisen min dro meg i armen.
Han lurte på hvor mye jeg skulle hatt for å ha samkvem med en av kvinnene.
"200", sa jeg sporenstreks. "Deal!", svarte han med et flir om munnen og tok meg i hånda. Et monster av konkurranseinnstinkt fyllte kroppen ut til fingerspissene. Rommet rundt meg ble en anelse klarere og tankene rapporterte at de var klare til å innlede forførelsesritualet.


Jeg bevegde meg mot venninnegjengen og en liten time senere stod jeg og min utvalgte bygdekvinne utenfor et hvitt eldre leilighetskompleks. Hun tok hånden min og geleidet meg inn døra, opp trappene og inn i en liten leilighet. Vi gikk inn i stua og jeg oppdaget at vi ikke var alene. Kvinnens 16-år gammle datter satt i en slitt ikea-sofa med et sjokkert spørrende uttrykk rettet mot oss begge.
(Nei, dette ender ikke i en små-kinky threesome.)
Panikken raste innvendig og jeg så etter mulige fluktveier. Jeg fikk øye på et vindu ut mot gaten, men slo raskt fra meg tanken, da vi befant oss i 3. etasje. Jeg bestemte meg for å påta meg et rolig ytre og vente å se hvordan situasjonen villle spille seg ut. Moren var tydligvis like sjokkert og sa: "Jeg trodde du skulle ut i dag?". Datteren fortalte at planene hadde endret seg, men at hun kanskje skulle ut senere.
Så da satt vi der alle tre og så på Danseband-jukebox på nrk.
Etter et par minutter med melodi og vokal produsert av en halv-død fyr med cowboy-hatt kjente jeg en merkelig følelse bruse stadig sterkere i mellomgulvet. Jeg måtte bite meg i tunga for ikke å begynne å le uhemmet av situasjonen jeg hadde rotet meg inn i. Jeg besluttet å omfavne situasjonen for det den var og innledet en samtale med datteren. Hun var hyggelig og fortalte at hun ønsket seg en Ford Escort og skulle ta lappen så snart hun ble 18. Etterhvert gled samtalen godt og det oppstod en riktig hyggelig stemning i den lille stua. Plutselig fikk datteren en sms og hun sa vennlig adjø og forlot oss. Moren sløste ikke med tiden og viste meg veien til soverommet.


Dagen etter våknet jeg opp i en myk dobbeltseng. En pulserende snorking fra venstre fortalte meg at jeg ikke var alene. Jeg satte meg opp og minnene fra kvelden og natten kom til meg med litt for mange detaljer. Jeg kledde på meg fort som f. og forlot soverommet sjanglende av alkoholen og forsøkte å ikke rive ned stearinlys og annen dekor som ville røpe min flukt. Jeg fiklet med låsene til døren til leiligheten i 30 lange sekunder før jeg var fri og kunne spasere hjem i den kjølige morgenluften.


De tredve minuttene det tok å komme seg hjem til fots ga meg tid til å reflektere over nattens begivenheter.
Jeg kom fram til at jeg angret som en gud. Ideen om å ha sex for penger hadde fått egoet mitt og konkurranseinnstinktet til å fryde seg, men nå når det var overstått følte jeg meg skitten. Ikke standard one-night-stand skitten, men ordentlig møkkaskitten helt inn til sjela. Dette skulle aldri skje igjen.


Når det gjelder trådstarters problem har jeg selvfølgelig bitt meg merke i at det er snakk om en betydelig høyere sum som er tilbudt. Men for min del ville jeg gladlig betalt titusen kroner for å ikke oppleve denne følelsen av skittenhet igjen. Følelsen gikk over etter noen uker, men de var absolutt ikke verdt tohundre eller titusen kroner. Hehe, men kanskje en million?


Moralen er: Alt kan kjøpes for penger, men summen bør til de grader overstige de følelsesmessige konsekvensene.