Hvordan er det vanskelig? La oss ta et par enkle eksempler for å demonstrere hvor lite komplisert eksperimenter kan være:

En person hevder han kan se fremtiden. Du tar noen terninger og ber ham predikere utfallet nok antall ganger at det er statistisk signifikant, i omgivelser han ikke selv har satt opp.

En person hevder å kunne snakke med de døde. Du sitter på en mengde informasjon om døde relasjoner til flere totalt ukjente personer, som spåkona skal gi informasjon om uten cold/hot reading.

En gruppe homeopater hevder at deres sukkerpiller fungerer mot astma. Du lager et dobbeltblindt studie med kontroll- og placebogrupper, og bruker enkel statistikk på å finne ut om eventuelle funn er signifikante og hvor stor effektstørrelsen er. Kom med eksempler på nøyaktig hvordan vitenskapen har vanskeligheter med å teste slike påstander.

Du snakker om at du har en annen innfallsvinkel enn meg, i såfall må du utdype. Vitenskapen har strengt tatt det mest objektive "synet" på verden man kan oppnå, og jeg etterstreber sterkt å legge fra meg emosjonelle holdninger og motiver og følge evidens i så stor grad det er mulig.

Hvordan er det "farlig å forby det vi ikke forstår"? Når det kommer til store deler av alternativ behandling har vi jo en tilfredsstillende forståelse; det fungerer ikke. Jeg studerer for å bli psykolog og kan snakke i dagevis om de psykiske mekanismene bak de involvertes irrasjonelle tro; men som sagt hører ikke det hjemme her.

En slik påstand fortjenter en kilde. På hvilken måte holder det ikke vitenskapelig mål? Når SSRI har revolusjonert synet på depresjon og andre affektive lidelser, ført til den berømte monoamine hypotesen, nær ført til konsensus i vestens legemiddelindustri og brukes av så mange, så er dette forventet. Og ja, det stemmer at man ikke har full oversikt over årsakssammenhenger i mange former for behandling, som du vil se om du leser oppsummeringen til Richard Hall, og at massemedisinering er kontroversielt.

Forstår det prinsipielle og filosofiske ønsket om å forbeholde seg retten til å bestemme over egen skjebne. Det er også noe av årsaken til at den nye loven ble innført. Men kjernen i saken er som med mange andre forbud, som feks med rusmidler, at en stor andel mennesker ikke har innsikt i avgjørelsen man tar, i dette tilfellet når man går til ikke-autoriserte helsepersonell. Denne negative loopen jeg nevnte gjelder her; problemet ligger i at staten legitimerer en hel industri med sjarlataner ved å la dem holde på i total frihet. De har ikke lov til å love mer enn de kan, men et enkelt google-søk viser at dette skjer over lav terskel. De reklamerer bredt i Dagbladets papirform, på Facebook, og du leser jevnlig historier om innpåslitne behandlere som oppsøker mennesker i vanskelige situasjoner, feks kreftsyke med kort levetid. Uten at det er kontrollsystem som kan plukke det opp.

Men hør da; vi kan forklare det. Det er en grunn til at det kalles alternativ behandling; fordi den aldri har blitt bevist klinisk. Selv etter utallige, gode studier. Det betyr i klartekst at det bare er tull, og det er totalt unødvendig retorikk å konstruere det som "noe vi og vitenskapen ikke forstår".

Ser videre at vi er enige på flere punkter, og synes ditt syn på menneskers opplevde bedring når det kommer til behandling av symptomer er bra. Det er vanskelig å skulle si til noen som virkelig føler at de har blitt bedre at dette bare er tull; som igjen understreker viktigheten av å forske bredt videre. Som vi har konstatert; det er gradsforskjeller innen det alternative også. Jeg har langt større tiltro til en med mastergrad i kiropraktikk enn en med 40-års erfaring med tarotkort og lesing i kaffegrut.