Sitat av
Flaskeposten
Jeg føler og mener at jeg blir frarøvet min frihet når jeg hverken kan bestemme over kropp eller sinn. Voksne mennesker bør kunne gjøre akkurat hva de vil så lenge det ikke går utover andre.
Problemet er at mange handlinger får konsekvenser for andre, indirekte. Noreg er stortsett eit rimeleg fritt land, og du kan stortsett gjere det du måtte ønske.
Sitat av
Flaskeposten
Mindre stat gir mindre behov for skatt. Mer stat, mer byråkrati mer skatt. Statens eneste oppgave bør være forsvar, politi samt beskytte kontrakter i næringslivet.
For ikkje så veldig lenge sidan klaga du over forsikringsselskapa.
Du ankalaga dei for å vere uetiske, fordi dei nekter folk forsikring. Det er du langt ifrå den einaste som meiner, og difor har vi innført universell helseforsikring som ikkje spør kva du har gjort eller kor mykje du røyker. Samfunnet har gjort mange liknande val, t.d. angåande utdanning. Er du inkonsekvent, eller har du dårleg hukommelse?
Sitat av
Flaskeposten
Menneskerettighetene utviklet seg ikke pga staters innblanding, men fordi det moralske kompasset er i konstant utvikling.
Tja, menneskerettane kom i stand fordi mektige stater såg seg tent med det, som eit felles fundament. Det er stater som går til krig for å forsvare menneskerettane. Det er stater som tvinger andre stater (gjennom vold eller press) til å godta menneskerettane. Det er stater som dømmer for brot på menneskerettane.
Sitat av
Flaskeposten
Homofiles rettigheter kommer fra sekulæriseringen av samfunnet. Det er ikke politikere som sørger for tomme kirker, det er individer. Sekulærisering er et resultat av at mennesker forandrer seg. Når det kommer til kvinners rettigheter, igejn er det individer og ikke regjeringer som kjempet igjennom de.
Igjen tja. Homofile sine rettar kjem delvis av folkeopinionen, og delvis av at vi t.d. har innført lovgjeving som gjer diskriminering ulovleg - eit rimeleg tydleg signal om at det ikkje blir tolerert. Fortsatt er det diskriminering, men signaleffekten er viktig.
Det samme gjeld kvinners rettar. Det er ein symbiose mellom folkekrav og staten sine handlingar. Det er ikkje alltid staten har gått først, og det er ikkje alltid folkekravet har gått først.