Nesten riktig, men ikke helt. Kvarker har spinn, men det er begrenset til +/- 1/2, akkurat som elektronet. Opp, ned, også videre kalles "flavours" på engelsk, mens på norsk tror jeg det bare kalles typer.

Jeg kan legge til at det finnes seks kvarketyper: Opp, ned, sær, sjarm, bunn og topp. Eller på engelsk: Up, down, strange, charm, bottom og top. Kvarker kan ikke eksistere alene, og må eksistere som en gruppe av kvarker, hvor sammensetningen av disse kvarkene bestemmer hva slags partikkel de utgjør. Kvarker av forskjellig type har også forskjellig elektrisk ladning, som oppgis som brøkdeler av elementærladningen (ladningen til et proton [positiv] eller et elektron [negativ]). Ser man på et proton, så består det som nevnt av to opp-kvarker og én ned-kvark. Ladningen til en opp-kvark er 2/3, og ladningen til en ned-kvark er -1/3. Da ser man at den totale ladningen blir +1, som er ladningen til et proton. Et nøytron, derimot, består av to ned-kvarker og en opp-kvark, og legger man sammen de ladningene får man 0, og nøytronet er som kjent uten ladning, så det stemmer bra. Andre kvarker inngår stort sett i mer eksotiske partikler.

Kvarker er også elementærpartikler, som vil si at de ikke består av andre partikler igjen. Andre eksempler på elementærpartikler er elektronet og fotonet.

Angående kjernekraft, så kan det være litt forvirrende. Man har fire fundamentalkrefter, som er elektromagnetisme, gravitasjon, svak kjernekraft og fargekraft. De to første er nok kjent fra før, svak kjernekraft nevnes av Grix, og fargekraft er det som binder kvarkene sammen i grupper; kvarker har nemlig enda en egenskap som kalles farger eller fargeladning, men som ikke har noe med det vi ellers kjenner som farger å gjøre. Det er analogt med elektrisk ladning, men eksisterer i tre grunntyper i stedet for bare en, som i elektromagnetisme. Fargekraft kalles også sterk interaksjon, og på engelsk går det under navnene strong interaction, strong force, strong nuclear force, og color force.

Men så lekker det noe av fargekraften ut av partikkelen som kvarkene er bundet sammen som, og denne "overskuddsfargekraften" er det som kalles sterk kjernekraft på norsk, og går under navnene nuclear force og residual strong force på engelsk. Denne sterke kjernekraften er det som overvinner den elektromagnetiske frastøtningen mellom protoner og knytter de sammen i en atomkjerne. Det er ingen skam å synes at navngivningen her er forvirrende, og at det er vanskelig å huske hva som er hva; det synes jeg også (jeg måtte bruke Wikipedia for å få navnene på stell her). Men det viktige er jo at fargekraft og sterk kjernekraft egentlig er samme fenomen, bare at sistnevnte bare er restene av førstnevnte, og at kraften holder kvarker sammen til en sammensatt partikkel og nukleoner sammen i en atomkjerne.

Baryon er et samlebegrep for sammensatte partikler som består av tre kvarker. De mest kjente og "daglidagse" er protonet og nøytronet.