Svært så trangsynt og bastant man var i dag, da? Har for eksempel psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser gått helt i glemmeboken?

Vi har blant annet tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse og andre former innenfor dette. En depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som negativt påvirker en persons evne til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Noen opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Det kan være mange årsaker til dette. Blant annet oppvekst/miljø, biologiske faktorer og så videre. Noen av disse biologiske teoriene fokuserer på signalstoffer (nevrotransmittere) som serotonin, noradrenalin og dopamin, som finnes naturlig tilstede i hjernen og som bidrar til kommunikasjonen mellom nerveceller.

Subtyper av depresjon:

- Melankolsk depresjon. Her blir man preget av tap av glede over fleste eller alle aktiviteter, svikt i evnen til å reagere på behagelige stimuli, nedstemthet som er mer uttalt enn ved sorg eller tapsopplevelser, forverring av symptomene i morgentimene, tidlig oppvåkning om morgenen, psykomotorisk retardasjon (treghet), betydelig vekttap, eller skyldfølelse som er ute av proporsjoner.

- Atypisk depresjon er preget av lett påvirkelig humør (paradoksal anhedoni) og positiv holdning, betydelig vektøkning eller økt appetitt (trøstespising), for mye søvn eller søvnighet (hypersomni), en følelse av å være tung i armer og ben og nedsatt sosial fungering som følge av overfølsomhet for opplevd mellommenneskelig avvisning.

- Kataton depresjon, en sjelden og alvorlig form for depresjon som involverer forstyrret motorisk atferd og andre symptomer. Her er personen stum og preget av stupor, og forblir enten ubevegelig eller fremviser hensiktsløse eller bisarre bevegelser. Høres det fristende ut?

- Postpartum depresjon (fødselsdepresjon), som kan oppstå hos kvinner etter fødsel. Fødselsdepresjon kan vare i flere måneder.

- Vinterdepresjon: En form for depresjon der de depressive episoder forekommer om høsten eller vinteren, med tilfriskning om våren.

Kanskje vi skal ta for oss Posttraumatisk stresslidelse også? Dette er forårsaket av enten fysiske traumer eller psykiske traumer. Oftest en kombinasjon av begge deler, faktisk. Prøv å sette seg litt inn i hvordan du ville følt deg hvis du ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen/voksen alder, å oppleve/være vitne til en hendelse som oppfattes som livstruende, fysiske overgrep, voksne opplevelser av seksuelle overfall, ulykker, sykdommer, medisinske komplikasjoner, kidnapping, tortur, krig eller katastrofer f.eks.

Jeg kan mer enn gjerne utdype nevroendokrinologien bak dette. Når man blir utsatt for en traumatisk hendelse kan det forårsake en overaktiv adrenalinrespons, noe som skaper dype nevrologiske mønstre i hjernen. Disse mønstrene kan vedvare lenge etter hendelsen som utløste frykten er over, og på denne måten gjøre en person hypersensitiv til framtidige engstelige situasjoner. Hvis noen ønsker at jeg skal komme med mer informasjon eller kilder rundt dette er det bare å si ifra.

Man vil da kunne f.eks:

- Forsøke å unngåelse av stimuli knyttet til traumet. Visse tanker eller følelser, eller å snakke om hendelsen.

- unngåelse av atferd, steder, eller mennesker som kan føre til plagsomme minner.

- Manglende evne til å huske store deler av traumet eller traumene, eller redusert engasjement innen viktige aktiviteter i livet.

- Redusert kapasitet (ned til fullstendig manglende evne) til å føle visse følelser.

- Forventning om at ens egen fremtid vil være begrenset på måter som ikke er normalt for andre mennesker.

Det kommer i tillegg en liten, artig bonus med f.eks søvnproblemer, problemer med sinne, konsentrasjon, eller hyperårvåkenhet. Jeg vet ikke helt, jeg, hvordan dere som har denne holdningen ville følt dere hvis dere kunne sette dere litt inn i hvordan det er å leve med en slik byrde?

Vi har jo også nervesykdommer. Det omfatter blant annet epilepsi, hjerneslag, multippel sklerose, hydrocephalus, parkinsons sykdom, infeksjonssykdommer i nervesystemet, døgnrytmeforstyrrelser, sykdommer i det perifere nervesystemet og muskelsykdommer. Ikke så rart enkelte mennesker trenger en liten ekstra dytt?

Jeg står fremdeles på mitt. Man må selv gjøre tiltak, man må selv ville ha hjelp, og man må ikke gi opp. At man skal få ulike former for støtte er svarte ikke så mye å be om i dette landet vi lever i. Det er ikke alle mennesker som er fakultative snylteplanter som trenger seg inn i systemet for å suge ut alt de kan slik at de kan sitte på ræva og se på Home and Away.