Kommer man til denne tråden uten å være villig til å slå opp noen ord, så er man på feil sted. Jeg håper de samme folka avstår fra å uttale seg fyldig i diskusjoner om temaer så tunge som dette.

Slo det deg aldri at termene er der like mye for å utfordre som å belønne? Arbeid avler og det synes jeg skal oppfordres til. Renhet i språk er et nobelt ideal, synes jeg.

Når det gjelds praksis på universitet i dag, så er jeg ikke i stand til å uttrykke min avsky sterkt nok. Å tro at visdom er gjengivelse er blasfemi.

Greit nok, så er lettfattelighet en fordel i mange henseender. I bruksanvisninger f eks. Prosa. Når det kommer til filosofi så er det tankevirksomheten rundt lesingen som er det viktige. Ikke hvor fort man legger kunnskapen på minnet.

Stilen min er nok vel muntlig, men skriftspråket er for fattig på tone til å benyttes på noen annen måte i min mening. Særs når innholdet betinger lange opphold for komplett forståelse.