View Single Post
Mye lurvete perspektiver her. Mye av det lurvet som gjenspeiler problemet som kan tilknyttes alle kanter av samfunnet. Og også da politiet.

For det første må nordmenn slutte å oppfatte samfunnets institusjoner som noe "fremmed" eller industrielt. Samfunnet består av mennesker, alle som en, med hver sin rolle. Politiet er norske mennesker som har en jobb og gå til, akkurat som alle andre skattebetalende medborgere. Jeg mener det er påfallende typisk norsk å bli redd og usikker i møte med ulike institusjoner som f eks politiet i mine øyne. Redsel for å drite seg ut, si noe feil osv. selv om det kun er informasjon som ønskes utlevert.

Jeg ser det slik at det er dannelse som er problemet hos den jevne nordmann. De ser ikke menneskene som står bak samfunnsbrikkene rundt seg. Vi er relativt asosiale, ureflekterte og lukkede, noe som fører til en hue-opp-i-ræva mentalitet. (Jfr. nordmenns store fritidshobby: å blåse ut på kommentarfelt og forum med meninger de ALDRI tør diskutere face to face med noen). Når man da på død og liv skal ha en slik avstand til hverandre, så blir det selvfølgelig problemer: inkompetanse, frykt for å gjøre feil, svekket evne til å samarbeide osv...
Politiet er også mennesker, norske i tillegg. Dermed kan det belegges at norske politifolk tenderer til å kjøre litt vel hardt "etter boka". Det er vel ingen hemmelighet at Norge elsker å forholde seg til regler og byråkrati bare fordi at det er sånn det skal være.

Jeg mener f eks Sverige er mye flinkere på alt Norge ikke er. Når jeg var i møte med svenske politifolk så opplevde jeg mennesker på jobb som i mitt tilfelle utøvde skjønn og forsto raskt at jeg ikke var noen kriminell. Hva saken dreide seg er uvesentlig. Det vesentlige var at jeg strakk meg til for å samarbeide med dette mennesket, og fikk tilbake en ærlig og rettferdig respons utfra hva denne mannen var satt til å gjøre i sin tjeneste.

Nordmenn må bli bedre på å reflektere over seg selv i forhold til andre. Lære å se menneskene rundt seg og forstå hverandres situasjoner. Først da får man bedre utbytte av å være et menneske i et samfunn og generelt et mer effektivt og bedre samfunn.