Slik jeg ser det bunner uenigheten her hovedsaklig i ideologi. Jeg har aldri hatt vennekretser som har hatt anarkistiske ideologier, så kan vel trygt si at jeg ikke har blitt eksponert (nok) for faktisk gode argumenter for hvordan et slikt system kan fungere i praksis. Dine meninger her er jo i utgangspunktet ideologiske i sin natur (på samme måte som at mine naturligvis også bunner i ideologi..), så jeg anser det som rasjonelt å ta den diskusjonen her da jeg tror det blir en bedre debatt av det.

Men, jeg ønsker først å oppsummere kjapt hvor jeg er enig med deg slik at vi har et felles ståsted. 1) Jeg er enig i at nasjonalisme på mange måtar bidrar til å generere fordommer, men uenig i at det er en nødvendig mekanisme for fordommer eller alltid vil føre til fordommer. 2) Jeg er enig i at vi bruker nasjonalitet til å rettferdiggjøre egen velstand og legitimere andres ulykke (dette kalles i sosialpsykologien for "just world phenomenom" og er en direkte forlengelse av "the fundamental attribution error" som du kanskje har hørt om tidligere). 3) Nasjonalitet innebærer en hel rekke kulturelle normer som individet nesten presses til å konformitere til for å kunne passe inn og sosialiseres i samfunnet. 4) Jeg er til sist enig i min tolkning av din definisjon av nasjonalisme som et begrep som er potensielt uforenelig med kulturrelativisme (men ikke humanisme) ut i fra en faktisk definisjon på nasjonalisme . Jeg mener likevel at grad av ekstremisme kontrollerer i hvilken grad disse er fullstendig oppsosisjonelle.

Så til hvor vi er uenige. Dine siterte påstander i feit skrift, mine kommentarer under.

Nasjonen bygger på fordommer - positive ovenfor dine landsmenn, negative ovenfor utlendinger
Kanskje flisespikkeri, men jeg ønsker å presisere en logisk brist i dette resonnementet. Jeg mener det blir mer korrekt å si at nasjonen bygger på stereotypier. En stereotypi kan defineres som en (over)generalisert holdning. En holdning er et sett forhåndsbestemte attributter, egenskaper eller overbevisninger som preger et menneskes affektive/emosjonelle, kognitive og atferdsmessige reaksjonsmønster. En fordom er en forhåndsbestemt negativ holdning mot en gruppe og dens individuelle medlemmer. Ut fra disse definisjonene (tatt fra Myers, 2009) finnes det ikke noe som heter en "positiv fordom" (ovenfor egne landsmenn). Nasjonalitet bygger på stereotypier; ofte positive ovenfor egne landsmenn, noen ganger negative ovenfor utlendinger. Det finnes mange positive stereotypier rettet mot utlendinger (franskmenn er romantiske, spanjoler er opptatt av familie og samhold, afrikansk "soul" og "pride" for å nevne noen i farta), samt negative ovenfor egne landsmenn (nordmenn klager for mye, snylter på skatten, er så jævla opphengt i lavkarbo..).

Noen ganger bruker vi disse stereotypiene til å "fuel" fordommer og rettferdiggjøre egne umoralske og til dels usolidariske handlinger, feks som med eksempelet om fattige russere.

Det er mulig at nasjonen som propagandamekansime bygger på noen av de sosiale behovene til mennesket, men jeg tror egentlig at de fleste mennesker vil kunne motta tilstrekkelig sosial stimuli fra sine lokale omgivelser.
Spør du meg bygger nasjonen på de iboende og biologiske sosiale behovene til mennesker og det er derfor nasjonalfølelsen - nasjonalismen - faktisk blir så sterk og eskalerer så fort. Men jeg stusser på at lokal tilhørighet, finnes det et navn på dette (?), skulle være bedre enn den nasjonale? Og det er her det ideologiske grunnlaget faktisk må frem; sentralisering eller desentralisering? Sterk eller svak statsstyring? Det er dette jeg ønsker en dypere debatt om. Jeg kan vel avsløre allerede her at jeg ikke er tilhenger av sentralisering og har nylig skrevet en eksamensoppgave i utdanningspolitikk om hvorvidt kapitalisme (mer spesifikt sentralisering) er uforenelig med demokrati. Utdyp gjerne, jeg er interessert i dine meninger her. Hvorfor vil lokalstyre potensielt få bukt med fordommer, elitisme osv?