Jeg tror trådstarters motforestillinger til nasjon og nasjonalfølelse bunner ut i egen fremmedgjøring for hva han annser som Norges nasjonalverdier eller kultur. Dog tenker jeg at uansett hvor anarkistisk man er, blir det vanskelig å fullstendig løsrive seg fra det etniske, språklige, historiske og kulturelle som knytter han til nasjonen Norge.

Det er mulig trådstarter mener at nasjon og stat er det samme. Jeg er litt usikker, men forholder meg til definisjonen av ordet nasjon - som slettes ikke trenger å være avgrenset av landegrenser, eller ha landegrenser i det hele tatt for den del.

Man kan tenke at nasjon og nasjonalfølelse er noe fjas. Dermed blir nasjonen Norges frigjøring fra Danmark og Sverige bare fjas. Likeså blir f.eks Palestinerne, kurdere, samers, tibetanere eller zapatister i Mexico sin kamp for å bevare sin nasjons, språk, etnisitet eller å arbeide for egne landegrenser noe negativt. Da nasjonen og nasjonalisme i seg selv er noe negativt som er bygget på fremmedfrykt. Hva positivt kommer vel ut av å søke å bevare sin nasjon? Bør man heller strebe etter å utviske nasjonene og landegrensene? Slik at alle blir verdensborgere uten språklige/kulturelle/etniske/historiske fellespunkter som knytter enkelte grupper mere sammen enn andre?

Jeg er norsk. Jeg er europeer. Og jeg er verdensborger. Jeg trenger ikke fornekte min nasjonalitet for å være verdensborger. Det blir å fornekte mangfoldet. Som verdensborgere - så kan vi innse at vi alle er del av samme klode, og at vi alle er mennesker med alt det som fører oss sammen. Som del av en nasjon kan jeg føle tilhørighet til mine gener, kultur, natur og land og folk. Ved å være bevisst sin egen nasjonalitet kan vi forstå mennesker med andre kulturer og nasjonaliteter og verdien i å bevare disse særpreg. Humanisme og nasjonalisme hører dermed sammen. Hvordan vil en humanisme, blottet for nasjonalistisk forståelse eller benektelse av nasjoners verdi - stille seg til alle de undertrykte nasjoner som kjemper for nasjonale rettigheter som f.eks lov til å snakke eget språk eller lov til å utføre sin nasjons kultur, samt lov til å styre over eget folk og fe (e.g. en egen Palestinsk stat)?