Først, flott innlegg, men jeg er delvis uenig i analysen din av nasjonalisme som sosial gruppe. Nasjonen består, som tidligere nevnt, av en enorm gruppe (framfor den du vil finne innenfor ditt eget sosiale system (vennekrets og familie)) man generaliserer til nasjonen som kulturelt system. Det er heller en mekanisme for å motarbeide konflikter innafor statens kulturelle skall; man samles rundt en konstruert felleskultur, noe a là religion (bare direkte konstruert som et politisk middel, se på Europas nasjoner og deres historie, de fleste følger samme konstruksjonsmetode). Men når man setter det i internasjonal sammenheng, blir effektene motsatte og genererer negative fordommer.

Nasjonen bygger på fordommer - positive ovenfor dine landsmenn, negative ovenfor utlendinger.

Jeg er helt enig i at mennesker har et behov for å tilhøre sosiale systemer, og dette er helt essensielt for alle aspektene ved menneske som vesen. Men ja, jeg mener at nasjonalisme er utelukkende negativt og bør elimineres. Det betyr ikke at jeg er imot sosiale, autonome grupper, tvert imot. Jeg er anarkist eller frihetlig sosialist, men det kan vi diskutere et annet sted.

Så, kort sagt er jeg enig i din psykologiske analyse av sosiale grupper som viktige, men uenig i at man utelukkende kan analysere nasjonen - som politisk system og mekanisme, igjennom dette. Det er mulig at nasjonen som propagandamekansime bygger på noen av de sosiale behovene til mennesket, men jeg tror egentlig at de fleste mennesker vil kunne motta tilstrekkelig sosial stimuli fra sine lokale omgivelser.

Når det kommer til den filosofiske delen; kan man kalle seg humanist og nasjonalist? Er det kanskje ikke overraskende at jeg også her er hakket uenig med deg. Jeg mener at disse er motsetninger i aller høyeste grad. For det første bygger humanisme, i mine øyne, på at hvert enkeltindivid har en egenverdi i seg selv og er unik. Nasjonen som kulturelt system er her inngripende og former individet etter en mal, konstruert av et hierarki. Nasjonalisme bygger også på et systematisk virkelighetsbilde, hvor dine medmennesker blir offer for generalisering. Til slutt vil jeg påstå at nasjonen som geografisk skall for staten og markedet er ekstremt diskriminerende, og stenger folk både inne og ute, under ekstreme forhold.

Når det er sagt, vil jeg presisere et par ting for ikke å bli bombardert av påstander:

-Jeg mener at nasjonen er utelukkende negativt, jeg mener ikke at staten i kontekst med markedsøkonomien er det.

-Jeg er ikke imot kulturelle forskjeller mellom folk, så lenge kulturen kommer fra menneskene, og ikke menneskene fra kulturen.