Veldig interessant tema! Jeg tenker at det kan være rasjonelt å knytte inn det jeg har av psykologibakgrunn, men dette blir veldig forenklet og grunnleggende.

Selve begrepet nasjonalisme er jo ikke mer enn en direkte ekstensjon av det bredere begrepet «gruppetilhørighet» satt i en mer presis kontekst (gruppetilhørighet i form av nasjonal tilhørighet). For å forstå gruppetilhørighet kan det være rasjonelt å tenke hvorfor det har oppstått i utgangspunktet, og dermed her dens evolusjonære bakgrunn. Så, la oss kort oppsummere hva gruppen har å tilby: ressurser, beskyttelse og potensiell partner. Å tilhøre en gruppe bidrar dermed til nøkkelelementene bak evolusjon; nemlig overlevelse og reproduksjon. Baumeister (sitert i Myers, 2009) bruker gruppetilhørighet utelukkende for å forklare ulik psykososial atferd; hvorfor er det smertefullt å bli sosialt ekskludert? Hvorfor fører ekskludering til at vi prøver hardere for å oppnå aksept? Hvorfor oppstår konformitet og lydighet? Baumeister og Leary viste også til hjerneforkning som viste at sosial eksklusjon aktiverer flere av hjernens smertesenter (bla anterior cingulate cortex) og fremkaller dermed en smertetilstand som er relativt identisk til ekte fysiologisk og objektiv smerte. Myers bruker denne forskingen til å forklare frasene «I’m hurt», «it hurts» eller «hjertesmerte», følelsen av ensomhet er fysisk og reell, og kan videre fremkalle ytterligere ubehagelige tilstander som for eksempel angst.

Spør du meg er den evolusjonære, eller la oss si de fysiske mekanismene bak, like viktig for å forstå nasjonalisme som den historiske konteksten. To av min tidligere pensumlitteratur sier at den adaptive betydningen av gruppetilhørighet ikke bare gjør eksklusjon smertefullt, men danner grunnlaget for xenophobia (frykt mot fremmende) og fordommer (eks rasisme) (Larsen & Buss, 2009; Myers, 2009). Evolusjonært kan en si at mennesket er bundet opp mot å karakterisere mennesker som kjente (og dermed trygge) eller ukjente (potensiell trussel), noe vi gjør helt implisitt og automatisert (kan relateres til Wilsons Dual Attitude System). Leon Festinger valgte å kalle alle i kategorien kjente og trygge for mennesker som eksisterer i din «referansegruppe». Myers utvider Festingers konseptualisering og sier at mennesker er biologisk predisponert til å kategorisere mennesker etter hvorvidt de kan plasseres i din «inngruppe», og inngrupper ekskluderer automatisk alle «utgruppene». Kategorisering til inn- og utgruppe skjer helt automatisk, og er en mektig og viktig måte for mennesker å forenkle verden. Herfra skjer det mange mekanismer som fører veien mot stereotypier, fordommer og kanskje hele veien til rasisme eller sexisme. Vi har mye informasjon om medlemmene i vår inngruppe, så her gjør vi relativt få essensielle resonneringsfeil. Det vi imidlertid ikke har nok av, er informasjon om utgruppene. Vi bruker også enkle heuristikker når vi vurderer fremmede objekter. Manglende kunnskap om utgruppen gjør at vi har lettere for å begå «the fundamental attribution error», utgruppe homogeniseringseffekten (alle i utgruppen er like, like dumme, uintelligente, lite samarbeidsvillige), vi etablerer et to-kategorisk syn på verden (oss og dem) osv. Vi har sett at i et evolusjonært perspektiv er det potensielt adaptivt å holde seg unna alt som er ukjent, enten det er fremmede (xenophobia), ukjent mat, ukjent terreng og så videre, for å heller holde seg til det som er trygt og kjent.

Vi begynner også å favorisere inngruppene våre (les gjerne om self-serving bias for mer info). Zajonc sier at vi er har en iboende, biologisk og adaptiv tendens mot å foretrekke inngruppene våre da det trolig fører til mindre konflikter og mer samarbeid. En utvidelse av dette fenomenet er at å ved å favorisere inngruppene opplever mennesker mindre kognitiv dissonans (ubalanse mellom to kognisjoner som fører til en ubehagelig mental tilstand). Velger vi å harmonisere med gruppen, og potensielt konformitere til gruppenormene, er sannsynligheten for eksklusjon minimalisert (og vi truer dermed ikke reproduksjon og overlevelse). I et større perspektiv er favorisering av inngruppen og ekskludering av den ukjente utgruppen, en åpenbart adaptiv heuristikk som fremmer både overlevelse og reproduksjon.

På bakgrunn av dette vil jeg si at å komme forutenom nasjonalisme potensielt er en umulig oppgave, ei heller en ønskelig en. Nasjonalisme er en helt grunnleggende form for gruppetilhørighet, og kanskje til og med nødvendig i et større perspektiv. Vi trenger en gruppe som bidrar til utvikling av sosial og kulturell identitet. Vi trenger å etablere visse former for inngrupper for å kunne fungere og sosialiseres i samfunnet. Og jeg mener absolutt en kan være nasjonalist og humanist, dette anser jeg ikke som to opposisjoner. I hvilken grad de er inkompatible med hverandre er avhengig av hvor du er på polen av ekstremisme, da nasjonalisme ikke bør brukes synonymt med rasisme. Jeg har etter hvert som student fått et større internasjonalt nettverk av studenter fra ulike kulturer og nasjoner, og jeg konkluderer egentlig med at om ikke nasjonalisme, eller kanskje patriotisme er et bedre land, til en viss grad er sunt. Det skaper mindre kognitiv dissonans å faktisk kunne konformitere til en del av de kulturelle normene som etableres innenfor gitte landegrenser – dette bidrar til harmoni, stabilitet og mental trygghet, så lenge det ikke går over til selvsensur og frihetsberøvelse. Det er en balanse her, som jeg tror må opprettholdes for å oppnå et ideelt samfunn. Jeg bare lurer; tenker du at nasjonalisme utelukkende er negativt og bør elimineres? Jeg forstår ikke hvordan det skal være mulig i et samfunn bestående av heterogene grupper, og et homogent samfunn er i alle fall ikke noe å trakte etter i mine øyner. Jeg er stolt av å være norsk, jeg ser fordelene av å være norsk og jeg konformiterer til kulturen – dette gjør jeg uten at det blir uforenelig med de jeg kjenner fra andre kulturer. Jeg rynker alltid pannen når jeg diskuterer med venner fra Spania, Chile, USA eller India (fire VELDIG oppgående venner av meg) når de til tross for alle de gode argumentene jeg har for å favorisere min egen kultur, ser at de etter diskusjonen er like, om ikke mer, forelsket i sin egen. Det er fascinerende.

Mer informasjon om kildene kan etterspørres.