Du sier du ikke fortjener sympati, men du har ihvertfall min sympati.

At du er kvalm av deg selv er vel ihvertfall et bra utgangspunkt for å komme deg ut av dette? Jeg ønsker deg ihvertfall lykke til, for det det er verdt.

Tenk framover noen år, da har du og dama kanskje fått noen småttinger (får ikke inntrykk av at dere har barn pr. i dag). Det er ille å skuffe dama, men jeg skal love deg at det er enda verre og mer sårt å skuffe podene.

Bra du har bestemt deg for å ta tak, og nok en gang: lykke til!