Jeg og gutta røyka litt en periode i sommer. Var vel cirka hver dag i 2 uker, FØR det virkelig tok av! Var en kveld hos en kompis da vi hadde skaffa noe skikkelig fersk weed. Etter kun to trekk ble alt svart i noen sekunder, altså jeg blacka ut, og fikk masse prikkinger i huden og sinnsykt svimmel. Har vært max full før men aldri vært så ille som denne gangen. Jeg sjangla bortover og fikk fullstendig angst da jeg kjente denne reaksjonen var høyest ubehagelig. Sa til gutta at de må ringe ambulanse fordi jeg kollapser (ordrett). Etter det løp jeg ut av huset i sokkene, cirka 1 kilometer bortover veien og surra rundt på noen plener. Etter hvert fant jeg veien tilbake og hadde det mildt sagt helt jævlig. Føltes som jeg skulle dø, enkelt og greit. Fikk ikke sove med en gang pga sinnsykt høy puls, men sovnet altså til slutt. Var "borte" flere dager etterpå men kom meg til slutt. Var på jobben i noen dager med fullt overskudd og godt humør før jeg plutselig våknet en morgen med en merkelig følelse og alt rundt meg snurret. Legen sa det var pga hasjen , at jeg ikke tåler det og at det ville mest sannsynlig gå over i løpet av et par dager.

Nå sitter jeg her, 2 måneder etterpå og går på en medisin som heter Zyprexa som liksom skal få meg ut av denne psykose greia. Symptomene jeg har er at jeg er veldig sliten, husker utrolig dårlig og er SKITTredd hele jævla tia fordi jeg har en vanvittig sterk uvirkelighetsfølelse. Føler at alt rundt meg er en drøm og når jeg leser mitt eget navn så er det akkurat som jeg nesten har glemt litt hvem jeg er, hvor livet mitt ble av og hvor den jeg var ble av. Føler rett og slett at jeg ikke har helt kontroll over kroppen min. Føler meg i skyggen av meg selv, "utavdæsjæl" og hvis jeg for eksempel ser på henda mine føles det som at jeg ser på et bilde av noen hender. Vanskelig å forklare dette naturligvis. Vet alltid at kroppen min er til stede men føles ikke som at "jeg" er det. Angsten og uroen må jeg kjempe imot hvert minutt av hver dag som går, og dette er MILDT sagt helt komplett jævlig! Har aldri hatt det så fælt før og føler jeg sakte men sikkert forsvinner ut i intet. Kunne sitti her i hele kveld og fortalt om hvor jævlig dette er, så dette er en ganske kort fortalt historie. Har altså hatt dette i 2 måneder nå og det er pokker meg tøft/fælt!

Lurer på om det er noen av dere som har hatt noe liknende? Føler dette ikke tar slutt, og har enda ikke kjent noen virkning av medisinen (kun gått på den i en uka så langt).

Har noen av dere erfaring med dette og eventuelt tips? Har en kompis som visstnok skal ha hatt dette i 4 måneder, men han kan ikke hatt det like jævlig som meg, for jeg er nok gal lenge før den tid, føles det ut som...

Takk for svar!