Jeg ser på meg selv som en slags agnostiker.
Det er ikke det at jeg er forvirret. Jeg er bare åpen for at det kan være mer enn hva øye ser. Jeg tar ikke meg selv så høytidelig at jeg bastant sier at det ikke finnes noen "gud", eller en høyere makt. Det kan være så mangt, og det ville vært veldig dumt av meg å påstå noe sånt, uten i det hele tatt ha noen beviser for det. Det er så mye mennesket enda ikke vet, og jeg trenger å vite mer før jeg kan utelukke alle muligheter for noe som helst.

Edit: Agnostetisme har jeg ikke satt meg inn i. Shit. Må se siste episode av South Park.