Mye bra tilbakemeldinger i tråden her. Har pratet om det i mange andre tråder, og gått rundt med tanker om å lage en stor tråd rundt dp/dr. Har lest mye om emnet samt at jeg har vært gjennom det selv. Gjennom blir litt misvisende ettersom det fortsatt er der. Forskjellen nå er at det ikke gjør meg noe, jeg greier å styre tankerekkene mine selv uten å få oppheng på visse ting. Da det var på sitt verste var jeg bokstavelig talt fanget i tankelooper rundt meg selv, min eksistens, virkeligheten, universet, hvordan alt det henger sammen, etc. Interessante problemstillinger, men vanvittig slitsom å ta stilling til 24/7 over lengre tid. Spesielt når man faktisk forstår hvor absurde en del av de eksistensielle spørsmålene faktisk er og dybden av dem. Er til å bli svimmel av. Jeg hadde innsikten og den intense forståelsen man kan få på psykedelsike, bare at jeg var nykter. I tillegg så kunne jeg tenke på daglidagse konsepter som hvorfor en penn er en penn, eller bli helt satt ut av hvordan solen blir reflektert i vannet. Mange av de gamle konseptene og tankene jeg har hatt tidligere var blitt nullet ut på et vis og jeg så ting med "nye øyne" og måtte ta stilling til mye på nytt.

Mye jeg kunne skrevet om hva jeg gjorde, men kort oppsummert gjorde jeg alt som jeg hadde drevet med tidligere. Jeg jobbet, var med venner, på fest, etc. La om kostholdet og begynte å trene mer i tillegg. Oppsøkte bevisst situasjoner som jeg visste ville trigge panikkangst og forsterke følelsen av uvirkelighet. Helt ærlig var det skikkelig forferdelig til å starte med, men litt etter litt begynte jeg å presse grensene for hva jeg synes var ubehagelig og hva som trigget ubehaget. Skal nevnes at jeg også fant andre måter å koble ut på, filmer og serier var veldig hjelpsomt, men spill var kanskje det mest effektive der. Det hele var en balansegang mellom å gå rett på tilværelsen og koble ut. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det endte med at jeg til slutt ikke forsto hva det engang var som hadde vært unormalt og skummelt til å starte med. Fra mitt synspunkt var ingenting noe annerledes fra tidligere, bare mitt perspektiv på meg selv, omgivelsene mine og virkeligheten generelt. Det er det jeg mener med at det fortsatt til dels er der også. Forskjellen er at jeg nå føler meg normal, ikke blir plaget av det(utenom visse ganger etter jeg har drukket litt vel mye) og lever livet mitt som andre. Bonusen for meg er at jeg har fått en enorm innsikt i en del interessante og morsomme problemstillinger, samt at jeg fortsatt har mulighet til å "tappe" inn i dp/dr'en. Er faktisk ganske interessant opplegg når man kan styre det selv og legge det bort når man ønsker å gjøre noe annet. Jeg opplever rusmidler på en helt annen måte enn tidligere, blir mer trippy i tillegg til at jeg trenger mye mindre dosemessig for å oppnå ønsket effekt.

Alt i alt ser jeg på det som en positiv opplevelse. Får håpe at du og deler mitt syn om en stund. Tiden står på din side og selv om det virker helt vanvittig håpløst nå, så kan ting bli bedre. Som sagt er det mye gode råd i tråden allerede. Prøv litt forskjellig og se hva som fungerer for deg. Ikke gi opp, men stå på! =)