Heksene ja. Den boka gav meg kraftig angst etter at de hadde lest den for oss smårollinger på samlingsstundene i barnehagen..

Husker og en gang da en bil med to typer i plutselig dukket opp på parkeringsplassen i nabolaget. Vi fikk høre av voksne at dette var slike narkomane, og de måtte vi for guds skyld holde oss langt unna og helst litt til. Det var liksom ikke måte på hvor skrekkelig det var med disse typene, og denne kvalmende tankegangen bestående av mye frykt smittet selvsagt over på oss barn. Vettskremt ble man. Vi fikk gjerne en redselsfull følelse i oss hver gang vi møtte på folk med litt avvik fra standarden. Hoho, ting er jammen meg (og heldigvis) litt annerledes nå.

Ellers er vel det gyselige utysket av en engelsklærer vi hadde på barneskolen verdt å nevne som noe som bidro til en del vonde opplevelser jeg hadde med skolesystemet opp igjennom. Den dag i dag mener jeg fortsatt at grell-kjerringa aldri skulle jobbet på en skole eller med småtasser generelt. Dersom man tror at strenghet, brøling og skremsel er det som skal til for å få et godt læringsmiljø for små barn tar man både godt, grundig og jævelig feil. Dette kan forøvrig også overføres til resten av samfunnet der man gjerne ser at såkalte autoriteter skaffer seg makt ved hjelp av å spre generell uhygge, og dermed bidrar til å skape en mer elendig verden.

En siste liten historie å nevne er vel den gangen jeg satt alene hjemme en virkelig mørk og stormfull høstkveld. Plutselig ringer det på døren. Løper ned og ser en lang mann med hatt, mørk frakk og koffert i hånden stå utenfor på trappa. Ordentlig skrekkfilm stemning. Jeg åpner opp døren forsiktig, så tar bare mannen tak i døra og går rett inn i gangen. Han spytter ut noe slikt som; "Er foreldrene dine hjemme?". Jeg svarer nei, og fyren forsvinner plutselig like fort som han kom. Rakk vel aldri å bli noe særlig redd, men tror nok endel kunne freaka så smått ut av slikt.