vell, folk er forskjellige!
Det handler mye om psyken og hvilket forhold den har skapt seg til nikotin, mange føler seg rett og slett dødsavhengig grunnet skikkelig sterke vaner de har laget seg med tiden.
Når man da skal bryte alle disse vanene og gjennomføre dagen uten snus så kommer suget som gjør at man blir ufokusert og rastløs gjerne grinete.
Det blir vanskelige å ikke tenke på noe annet en snus og så bare bygger det på seg helt til man ligger i senga med søvnproblemer og kaldsvette.
Mange forbinder også nikotin med noe som letter på trykket i stressende situasjoner og større oppgaver som skal gjennomføres.
Det blir liksom ikke helt det samme uten fordi man bare "må ha det, bare må ha det".
Man må finne noe å erstatte snusen med, noe en kan gjøres ofte som funker som en avledningsmanøver til snusen.

Du skjønner ikke at det kan være vanskelig fordi du ikke er andre "folk", kom gjerne med noen tips om hvorfor du følte det var lett?