Hei. Jeg har et aldri så lite problem.
Jeg kan starte med å si at jeg har vært leser her i ca. 4 år, men følte at det var nødvendig å skape en ny konto for å få hjelp med dette jeg lurer på.

Over til saken. Jeg er litt opphengt i dette med kvinnesyn. Det har boblet tanker i hodet mitt de siste årene som mange av dere helt sikkert vil karaktirisere som "sære" og "politisk ukorrekte". Jeg bare klarer ikke og finne logikk i å bruke ordene kvinne og intellekt i samme setning. Jeg mener, av alle mine kvinnelige erobringer gjennom årene tør jeg påstå at alle virker totalt robbet for logisk tankegang, kritisk syn og egne meninger som ikke er indirekte påvirket av et eller annet fjas.

Merkelig nok (i følge meg selv vel og merke) er det store demokratiske flertall (som i aten, kun menn over 18 med borgerrett, ingen barn eller slaver) uenige i denne hypotesen jeg har kokt sammen. Men er det også sånn at det store flertall rett og slett er blitt manipulert av medier og venstreekstremistike meninger?

Arrgumenter mot min sak er f.eks. at kvinner oppnår et høyere karaktersnitt enn menn. Er de liksom smartere av den grunn? Neppe. De har kanskjebedre konsentrasjon, tålmodighet og en bedre evne til å klare seg gjennom lange år med intens læring. Dette er forøvrig et flott grunnlag for å oppdra barn. Karakterer går ikke på IQ, men evnen til å konsentrere seg om unødvendig vås en blir prakket på i ung alder av en sinnsyk regjering.

Uansett, det er ikke en diskusjon på kvinnesyn jeg er ute etter, jeg har allerede konstantert at jeg har rett, og har ingen problemer med å innrøme at jeg mener kvinnens plass er hjemmet i huset. Mens mannen er ute i verden og tjener til familiens ve og vel, bør kvinnen passe barn, holde rent og ryddig og lage mat til mannen kommer hjem. Det er sånn samfunnet har vært siden vi for første gang etablerte oss som familier i hjemmet. I Norge er likestillingspolitikken totalt ute av kontroll, vi skal ikke langt sør i Europa før det er helt normalt for kvinner å slutte i jobben så fort man blir gravid for å prioritere barnas oppvekst. Mens her på berget? Her sender vi ungene ut i barnehager og dagmammaer før de lærer å gå. Total galskap.

Men la meg gjenta meg selv. Kvinnesynet mitt er egentlig ikke relevant for hva jeg egentlig er ute etter å skape en diskusjon om. Jeg har allerede konstantert med at dette er kald hard fakta, og at kvinner hører hjemme "på kjøkkenet". De har ikke noe å gjøre verken studier, eller for den saks skyld ute på byen lettkledde og berusede. Det jeg lurer på er som følger;
Hvordan skal jeg klare å opprettholde en viss respekt for kvinner? Spesielt med tanke på kvinner med autoritet? Jeg føler at dette er tilnærmet umulig, noe som skaper problemer ovenfor bl.a. kollegaer.