For to dager siden hadde jeg og to kolleger en episode med politiet.

De siste månedene har vi vært plaget av narkomane som har satt opp et slags "torg" eller en samlingsplass, rett utenfor arbeidsplassen vår. Bokstavelig talt 3-4 meter unna. Her selges og brukes det dop, og folka ligger ofte strødd utover fortauet mens de er rusa.

Dette i seg selv har verken jeg eller de andre noe prinsipielt problem med. Personlig har jeg en viss sympati for narkomane - alle som tror at f eks heroin bare er en vane man kan kicke på dagen uten drawbacks er mildt sagt uvitende - og jeg ser ikke ned på dem på noen måte. I mine øyne er det mennesker som, riktignok selvforskyldt, har havnet i en ond, ond sirkel.

Det jeg derimot har et problem med er den totale mangelen på ansvarsfølelse blant flere av dem. På daglig basis ligger det til enhver tid strødd skitne, blodige sprøytespisser rundt der de sitter, i gatene og ved døra vår. Dette er en reell helsrisiko, spesielt mtp at de også kaster sprøytespissene sine i askebeger-greiene på toppen av søplekassene. En person som skal stumpe røyken sin kan fort stikke seg på en slik.

Dette, samt at de pisser på inngangsdøra vår og kaster søppel overalt, har ført til at tre av oss reagerte.

Vi begynte med å ringe politiet, for ordens skyld. Dette har vi gjort 5-10 ganger. Vi sendte også en skriftlig henvendelse til politet, uten reaksjon.

Her vil jeg legge til at jeg er fullt klar over at det å arrestere eller bøtelegge narkomane ikke har noen hensikt, det hjelper ingen, de gir seg ikke med misbruket pga sånt. Vi kontaktet politiet for ordens skyld.

Når dette ikke ga resultater gikk vi til motangrep. Det begynte med at sjefen fylte en tynn søppelpose med vann og kastet på dem. Great success! Vi ødela mekket deres og gjorde dem våte. De ble sinna, selvsagt, men forsvant. Likevel kom de alltid tilbake. Så vi oppgraderte.

Vi gikk til innkjøp av partyballonger og tok med jevne mellomrom en titt ut av vinduet, og rett som det var satt det som regel alltid noen der og mekka. Med ballonger kunne vi fort få kasta to-tre stk hver før de i det hele tatt fikk reagert, og vi utførte flere meget vellykkede vannangrep.

Etter hvert begynte det å tynnes ut, folk slutta å komme hit for å ta dop, og vi begynte å bli fornøyde. Målet vårt var tross alt å få de vekk. Likevel var det fortsatt noen få som kom hit. Og det var en av disse som fucka opp alt.

En dag traff jeg ei dame midt i ansiktet mens hun mekka, og hun ble FORBANNA. Hun kastet glassflasker mot vinduene våre (men vi holder til i femte etg, så hun rakk ikke opp) og hylte og skreik. Så forsvant hun.

... og kom tilbake med to politidamer. Og svaret er ja, jeg så absolutt ironien i dette, at vi prøvde å jage lovbrytere vekk, men ble lovbrytere selv i prosessen.

Anyways, politifolka forsvant ut av syne, så vi venta noen minutter før vi kasta enda en vannballong på en fyr som solgte piller. Og DA stormet de to politidamene ut av skjul og begynte å rope og skrike opp til oss. Vi gikk umiddelbart i skjul.

Noen minutter senere hørte vi flere kraftige drønn på inngangsdøra vår. Det ristet i veggene, så vi hørte at de var sinna. Likevel ventet vi til de sa ordene "politi, åpne opp!". Muntlig pålegg, tross alt.

Jeg åpnet døra, og der stod de to politidamene med det som ikke kan kalles annet enn drapslyst i blikket. De sa ingenting. Ikke ett ord. de bare stirret på meg, og øynene deres sa: "din jævel, du skal dø."

Selv sa jeg "hei," og stod helt stille, så avslappet jeg kunne. Deretter gikk jeg til side og signaliserte at de kunne komme inn. De ventet noen sekunder før de endelig trampet inn.

De gikk deretter rett på sak og spurte om det var vi som kastet vannballongene. Vi var blitt enige om at vi skulle skjerme sjefen og selskapet, og min andre kollega var i et annet rom, så jeg prøvde å late som det kun var meg, og sa: "ja, det stemmer det, jeg har kasta noen vannballonger."

Jeg ble tatt med inn på møterommet og forhørt (eller hva man kaller det, aldri vært i konflikt med politiet før). Dessverre oppdaget de kollegaen min, og den ene politidama begynte å snakke med ham.

De gikk aggressivt til verks og begynte umiddelbart å kaste rundt ord som "overfall", "trakassering", "legemsbeskadigelse" og "vold mot tjenestemenn" (vi var aldri i nærheten av å treffe verken sivile eller politifolk, så hvor det kom fra aner jeg ikke).

I utgangspunktet ble jeg irritert over dette, for de fremstilte oss som skikkelige narkis-hatere. Men jeg tenkte at det dummeste man kan gjøre i konflikt med politiet er å hisse seg opp, så jeg holdt meg veldig rolig og forklarte i høflige og ordentlige ordelag situasjonen og bakgrunnen for handlingene.

Det jeg presiserte var følgende:

1. Dette var ikke for moro skyld. Det var for at de skulle flytte seg og miste interessen for stedet.

2. Vi kastet kun på narkomane, og kun når vi fikk bekreftet at de hadde stoff.

3. Vi kastet aldri om de allerede hadde sprøyta i kroppen, da det kunne vært farlig.

4. Vi passet alltid på å ikke treffe sivile som var i nærheten. Stod de for nærme kastet vi ikke.

5. Vi har ingen form for hat eller forakt overfor narkomane, at det kun var for å få de vekk derfra, og at jeg selv har sympati for situasjonen deres, men at dette ikke unnskylder at de kaster helsefarlige sprøyter der folk ferdes hver dag, eller at de pisser på døreen våre osv.

6. Vannballonger er helt ufarlige, og at vi hele tiden passet på ikke å skade noen.

Etter å ha holdt oss fast i nærmere 45 minutter ga de seg og innså at dette ikke var en "hate crime", og at vi i utgangspunktet var ordentlige folk. Takk gud for awesomme persuasion-skills!

Likevel tvang de oss til å plukke opp ballongrestene, noe som i utgangspunktet var helt greit ettersom de var våre.

Da vi kom ned på gata stod det allerede tre narkiser der. De var helt greie, ingen stygge ord eller no (de var nye). Vi begynte plukkinga.

Mens jeg plukka sa jeg til en av narkisene at de burde plukke opp sprøytespisene sine og kaste dem i søpla. Til dette kom politidama dem til forsvar og sa: "du klager veldig over disse sprøytespissene, men jeg ser ingen her, jeg. Plukk opp ballongene, du."

Selvsagt måtte jeg da vise henne det myleret av blodtrukne sprøyter som lå strødd utover plassen. Jeg plukket også opp en av dem for å vise henne, bare for å poengtere det. Hun holdt kjeft da.

Mens vi plukka satt forresten flere av gutta og knuste opp amfetamin og sniffet det, rett ved siden av politiet. En av de tre som var dr hadde også en sykkeltralle med en svær "godtepose" full av piller og små poser med pulver, fullt synlig for oss og politiet. Beslaget der kunne vært flere år i fengsel. Men de ga det ikke mer enn et lite blikk og dro.

Beklager at dette ble altfor langt. Jeg sliter med å korte ned på ting. for de som gadd å lese gjennom hele greia håper jeg det ikke var altfor kjedelig.

For meg var det mest underholdende, men samtidig blir jeg naturlig nok litt frustrert over at politiet var villige til å bruke nesten halvannen time på oss, samtidig som de fullstendig ignorerte åpenbart og ekstensivt salg av dop rett foran ansiktene på dem. Småbeslag er én ting, men en pose på 1-1,5kg er noe helt annet.

Noen reaksjoner? Håper mine handlinger og holdninger ble godt nok forklart.