I might be going out on a limb here, men jeg er nok noe enig i deg i at folk kanksje overdriver en smule, av hvilke årsaker er for meg ukjent men kollektiv sorg og samhold er vel en gammel "tradisjon".

Personlig var jeg ganske i nerheten da det smalt, dog ikke nærme nok til at jeg kunne ekskludere et noe overdrevent spreningsarbeide som et potensiellt hendelsesforløp. En halvtime etter smellet logget jeg på facebook og det gikk raskt opp for meg at noe var på ferde. Etter å ha gransket samtlige avisartikler, og det faktum at jeg satt med en følelse av surrealisme følte jeg en trang til å løpe til åstedet, rett og slett for å ta og føle på virkeligheten. Det var kanskje naivt av meg å tenke at slikt ikke kunne skje her i Norge, men det gjorde jeg nå.

Men, heller ikke jeg har sterke følelser tilknyttet til hendelsen, det er klart at det som har skjedd her helt forferdelig, og det gjorde blant annet inntrykk på meg da kassadamen på rema1000 uprovosert brast ut i gråt, jeg viste ikke mine arme råd rett og slett. Men samtidig kan jeg ikke la være å ta et par ting i betraktning, så vidt jeg vet er Norges nest største inntektskilde nettop våpen industri, med andre ord er det sansynlig at norsk teknologi har tatt del i ti tusner av sivile dødsfall, det dør tusenvis av barn hvert eneste døgn av sult. Vår livstill bygger på andres nød og død...

Videre må jeg også få påpeke at jeg syntes det var i overkant mye spekulasjoner alt for tidlig, og jeg er meget glad det ikke var en muslimsk ekstremist som sto bak!