Jeg var i Bulgaria da hendelsen skjedde så jeg fikk ikke opplevd stemningen hjemme i Norge skikkelig. Jeg kan ikke si at dette har preget meg stort, men jeg synes det er tragisk at noe slikt har hendt. En bekjent av meg døde også i denne tragedien. Hittil har jeg likevel ikke klart å felle en tåre.

I går dro jeg inn til Oslo med familien for å legge igjen en rose i blomsterhavet. Jeg synes det var fint å rusle rundt i Oslos gater og prøve å kjenne litt på stemningen. Alle var så stille. Ingen ropte eller skreik. Jeg tror at når jeg tenker tilbake på denne hendelsen i fremtiden at jeg er glad for at jeg ble med familien inn til Oslo.