ja et nytt liv trenger vi alle. Jeg er sykt opptatt av å takle livet mitt sånn som det er nå, før jeg kommer meg ut i jobb. Du må takle deg selv for å takle barn og andre. Uten emosjoner så kommer jeg ikke noe særlig vei. For jeg vil ikke oppfostre et barn med samme problemer som meg og alle mennesker som ikke har det bra i samfunnet. Det at man ligger i grenseland sosialt er ikke noe særlig. Om jeg ikke har sett noen kjente på noen år, og ingen tar kontakt med deg. Hva gjør du egentlig med det? Jeg har tanker om å ta vare på mine kamerater som har problemer, det har jeg vel alltid gjort. Mennesker utenfor samfunnet er mer interessante enn andre, for da vet jeg at jeg gjør noe. Husarbeid er vel det siste jeg har lyst til når jeg er sliten etter trening hver dag, så jeg har ikke akkurat gjort noe for å få det bedre sånn.