View Single Post
Sitat av Fritenker Vis innlegg
Men Toby Christ, hva vil hende med verdensøkonomien når oljen blir dyrere? Du tror den fortsatt vil gå som bare det for Norge?
Vis hele sitatet...
To ting. Denne tråden handler igrunnen om aksjer, men jeg skal svare deg på det. Det er ikke ett spørsmål, men minst ti. Jeg skal forenkle det til "hva skjer med verdenshandelen og norges økonomi når oljeprisen øker drastisk?"

"Verdensøkonomien" er et begrep for to økonomier: Vår handelsøkonomi, sammensatt av alle lands GDP, og finansøkonomien, som er noe mer nyansert. Finansøkonomien blir påvirket også på grunn av det sterke forholdet mellom dollaren og oljen. Når oljen går opp i pris så vil folk kvele prisen på den, og man kjøper som oftest olje med dollar fordi det har mest kjøpekraft (og fordi det er verdens mest omsatte valuta så alle har den). Da går prisen i dollar opp. Men, dette er ikke noe som USAs sentralbank ikke kan gjøre noe med. For eksempel nå har dollaren en historisk lav pris, nettopp pga. av en pengepolitikk som kalles QE2. Dette er massesprøyting av dollar inn i økonomien, og er mye sterkere enn en sving i oljeprisen. Men skaper det uro i markedeti USA? Nei. Hva med utlandet? Nei. Uroen i den amerikanske økonomien nå til dags handler om høy arbeidsledighet, lav økonomisk vekst og finansøkonomien. Alt dette handler om mer enn oljen. USA blir med andre ord ikke sterkt påvirket her. Jo, det har en stor påvirkningskraft i det korte løp, men det er reaksjonen i finansmiljøet og sentralbanken som avgjør.

Hvorfor snakker jeg så mye om USA? Fordi det kommer ofte til kort her, da finanssenteret er New York. Med mindre det blir et stort avvik i USA så vil det ikke bli store avvik i EU, Japan eller Kina - hvor mesteparten av dollarene og amerikansk gjeld + investeringer sitter. Dessuten måles uroen i forholdet mellom kort-periode renten og USAs "treasury bills", eller the TED Spread. Med mindre det blir stor uro her, så blir det ikke uro i verdensmarkedet. I perioden mellom 29 juli og 10 oktober 2008 var "the spike" i TED Spread på 4,65%. Prosenten blir målt i basis points, f.eks blir 10 og 50 bps til 0,1% og 0,5%. Nå er den på 0,25% ifølge Bloomberg.

Med tanke på resten av verdensøkonomien blir det enklere å se på handelskonti til de største oljeimportørene, f.eks Kina og Japan. De er forresten de som sitter med mesteparten av USAs Treasury Bills. Når de da skal handle med en svekket dollar så må de enten kjøpe mer dollar eller bruke en annen valuta. Og det er ikke store problematikken fordi de kan kjøpe det lett og fordi det blir et stort insentiv for alle dollarkjøpere til å handle nye valutaer for dem også.

I tillegg til dette kommer det an på hvilken økonomi du vil virkelig se på. Norge har en stor industri hvor ikke alt handler om olje. For eksempel naturgass, metaller og produksjon av kjemikaljer. Alt dette går for det meste upåaktet av oljeprisen. Norge går faktisk idag som smurt fordi finans faktisk fungerer idag. Når oljeprisen går opp så går det ikke nødvendigvis dårlig for verden, snarere bedre for produsentene av olje - og fordi man kan låne penger i vårt finansmarket idag (ulikt i 2008-krisen) så kan man altså ta seg råd til å kjøpe den dyre oljen. For oss blir det rett og slett en inntekt, så for å svare om Norge så er svaret enkelt og godt: Vi får det bærre bra. (Og når det går tomt for olje så sitter vi som sagt på masse naturgass, metaller og kjemikaljeproduksjon osv.)

En god kilde på det med TED Spread og finanskrisen:

Choi, Jongmoo Chai & Papaioannou, Michael. “The US Versus Asian Financial Crisis” in International Finance Review, vol. 10; Credit, Currency, or Derivatives: Instruments of Global Financial Stability or Crisis? (WA, United Kingdom: Emerald Group Publishing Limited) pp.5

Vil legge til noen ting til. Så nå nettopp at du nevnte historie i forhold til aksjemarkeder. Ja, det har mye å si. Hvis du vil lese en god oversikt så kan du lese Niall Fergusons "The Ascent of Money". Dette er en oversiktlig historie fra dag en av finansmarkedet til dagen idag. Men det sier ikke så mye om den siste finanskrisen. I hvilket tilfelle må jeg anbefale det mer akademiske, som den siste kilden jeg henviste til ovenfor.