Har noen år på baken fra jeg var en 15 år. I dag jobber jeg i rusmiddelomsorgen. Skal ikke blande jobben min inn i diskusjonen her da trådstarter spør om mer personlige historier.


Vi var løst regna en relativt stor gruppering på ca 30 stk som vokste opp sammen på et typisk "forstadssted" til Oslo preget av mye dop, slåssing osv.. (mye folk trøkkets sammen på et relativt lite sted).

Av denne litt løst sammensatte grupperingen som begynte å røyke iløpet av siste året på ungdomskolen (den gang 9 klasse) er det noen jeg ikke har noe kontakt med, og ikke vet hvordan det går med i dag.

Det jeg kan si er at urovekkende mange av oss fikk og har rusrelaterte probler i dag (mer en 15 år etterpå).

2 er døde. 4 sitter inne, 3 av de på kort dom og 1 har ca 9 år igjen (alle er narkorelatert). 2 frekventerer "platamiljøet" og er tungt inne i Heroavhengighet. 1 er sengepasient på psykiatrisk og mange (10-12) under poliklinisk behandling på DPS. Noen av disse igjen har dog jobb. Kun 1!!! uten om meg selv har barn, men han har besøksforbud mot både barn og barnets mor.

Gidder ikke å komme med formaninger eller moralpreken, men et lite tips er å tenk deg godt om. Noen valg du tar kan velge retning for deg livet ut.