Jeg ble omsider, etter å ha tenkt meg litt om, enig i at livskvalitet kan måles objektivt (med de konsekvensene en slik objektiv tilnærming medfører), men jeg mener at det reiser betydelig større etiske aspekter å prøve å kvantifisere mer abstrakte mentale tilstander enn smerte. Begrunnelsen "vi kommer ikke til å operere din sønn fordi skadeomfanget er så betydelig at han ikke vil leve lenge uansett hva en gjør for han, og at han i denne tiden vil lide enorme smerter" er annerledes enn "vi kommer ikke til å operere din sønn fordi mentaltester og observasjon av familietreet viser en større sjanse for å utvikle depresjoner, angst og dårlig selvaktelse etter denne operasjonen, og fordi han har stor sjanse for å bli avhengig av morfin". Litt på spissen.