Lang Post :

Jeg å forbannet meg over at inkassoselskapene ikke skulle få en krone mer av meg en det som var hovedkravet.

At de lå ubetalt var mest fordi at jeg hadde en inntekt på 9000 pr mnd som skulle gå til husleie, strøm og mat. Slik levde jeg i 6 år , jeg ble likevel godkjent for kredittkort i samme periode. ( ikke spør hvor dømmekraften min var hen )

Kravene vokste seg rimelig store etterhvert, det var vel først Sommeren 2009 at jeg fikk startet seriøst og betale ned noen krav. Fikk etterbetaling fra NAV på 50.000 , 40.000 gikk til å betale ned gjeld, resten på meg selv.

Jeg ringte også rundt til alle selskapene og forklarte situasjonen, laget nedbetalingsplaner og fikk utsatt noen krav med hjelp fra NAV.

Siden jeg startet i 2009 å betale så har jeg brukt rundt en 80.000 - 90.000 på REN GJELD

Det svir og gjør vondt innvendig når jeg tenker på det, men følgene senere i livet vil bli MYE større om jeg ikke gjør noe med det.

Kravene vokser

Om man begynner å jobbe , så får man tvangstrekk fra lønnen ( dette kan de også få til når man har NAV støtte av en eller annen form )

Svartelistet fra å kjøpe noe på kreditt, kjøpe seg abonnement og mobiler, starte ny konto , kjøpe seg bil , leilighet osv

Livskvaliteten går NEDOVER, man har rett og slett ikke råd til å leve normalt og være aktiv sosial like ofte som før

Klær blir til slutt fillete og utvasket, fordi man ikke har råd til å kjøpe nye

Matbudsjettet blir mindre, spiser kansje ikke like ofte og mye som før, fordi man ikke har råd

Og det jeg syns var det kjipeste av alt, er all den låningen av penger fra familie, venner og bekjente

Fy så flaut , jeg skammet meg hver gang.


Idag har jeg igjen rundt 55.000 i gjeld, gleder meg til jeg er ferdig engang neste år

Det blir en helt ny start for meg, jeg får tilbake friheten i livet