Sitat av
Kristina
Jeg er helt enig. Jeg synes at videregående karakterer som opptak til høyere utdanning er bak mål. Hvem ønsker å stå ansvarlig for hva de gjorde når de var seksten år? Selv er jeg en av de med veldig høyt snitt fra videregående, men jeg ser absolutt problemet. Og, jeg synes det er latterlig at en ikke har differansierte opptakskrav på de fleste studier der for eksempel relevant arbeidserfaring teller positivt. Videregående karakterer er ikke et godt nok selekteringsgrunnlag.
I studier der en skal arbeide med mennesker, eksempelvis leger, sykepleiere, psykiatere, psykologer, lærere og så videre burde det være differansierte opptakskrav hvor en for eksempel inkluderte intervju eller relevant arbeidserfaring. Spesielt yrker som lege og psykolog som er prestigerelatert, er det mange studenter som ønsker å utdanne seg til det for lønnens eller statusens skyld, og ikke med det mål å hjelpe mennesker. Videre tror jeg ikke at 6'er i alle fag gjør deg til en bedre lege, men at empati og medmenneskelighet er viktige egenskaper en heller skulle ha selektert for. (Dette er faktisk et reelt problem!)
Selv studerer jeg psykologi der opptakskravet er et årsstudium, det kan vel sammenlignes med et forkurs til ingeniør. Jeg synes tanken i utgangspunktet er god, men greia i Bergen er at ambisjonene og prestasjonene er så høye at du må ha A på alle eksamen for å komme videre fra årsstudium til profesjon. Det er beinhardt! Jeg kjenner ikke få som har fått B, B, B og atter B og aldri kommer inn. Så det oppstår egentlig problemer uansett hvilket opptak en ønsker å bruke. Jeg mener at mer burde inkluderes i opptak til de fleste studier, og at gode snitt på videregående ikke nødvendigvis predikerer hvor god du blir i yrket. En legger i norsk utdanning for mye vekt på den teoretiske bakgrunnen, og neglisjerer det faktum at det er den praktiske kunnskapen (og ikke den teoretiske) som faktisk predikerer hvor suksessfull du blir i det fremtidige yrket (som for eksempel at TS sin relevante utdanningsbakgrunn predikerer bedre hvor dyktig en blir i kjemi enn hvor flink du var i gym på videregående).
Du har et par gode poeng her; Opptakskravene for helseprofesjoner bør være differensiert. Vi har vel alle møtt på elendige leger, regner jeg med. Det bør også legges langt mer vekt på progresjon i skolegangen, det har for eksempel lite å si om man har 2'er i 1mx hvis man har en 6'er i 3mx. Med dagens system blir man likevel straffet for 2'eren (jeg måtte selv ta opp 1mx for å få opp snittet, selv om jeg hadde 5'er i 3mx). Det er nokså åndssvakt, og det er ikke tvil om at enormt mange som går helseprofesjonsstudier er lite egnet. Men faktum er at teoretiske utdanninger krever tilpasningsdyktighet. Spesielt innen realfag (derunder medisin) og tekniske fag er det å kunne tilegne seg, og forstå teoretisk kunnskap ekstremt viktig. Jeg ser mange av folkene jeg går sammen med som sliter HARDT med å forstå stoffet, selv om mange av de kom rett fra VGS (dvs. at de fleste har rundt 5 i snitt).
Problemet med praktisk kunnskap vs. teoretisk kunnskap er årsak/virkning sammenhengen. En som er sterk teoretisk vil være mer tilpasningsdyktig i forhold til problemløsning. Praktisk erfaring relevant til utdanningen man ønsker å ta er selvfølgelig veldig fordelaktig, men det veier ikke på noen måte opp for manglende teoretisk grunnlag, studieteknikk og mental trening. Jeg fikk et helt enormt sjokk da jeg begynte på universitetet mtp. arbeidsmengde, selv om jeg kom rett fra et år hvor jeg stort sett enten jobbet eller var på skolen.
Sist endret av Orph; 1. juni 2011 kl. 15:08.