Sitat av
Grønnkål
Ja, det avhenger som sagt av hvilken fortolkningsmodell av kvantefysikken vi velger å sverge til, og vi trenger selvsagt ikke anta muligheten for guder. De vil besøke menneskene i alle tilfelle.
Da ser vi altså det jeg startet med å påstå, nemlig at påstanden din om at guder besøker mennesker som hallusinerer ikke er mer troverdig enn andre religiøse påstander om Jahve, Allah, Zeus, Odin, Shiva og andre guder.
Sitat av Grønnkål
Ok, jeg bare antok at du foretrakk den fortolkningen som ikke involverer observatører, siden du ikke forekommer spesielt positivt innstilt til denne muligheten. Jeg har hele tiden påpeket at disse tingene avhenger av hvilken fortolkning vi velger. Det er forøvrig ikke noen bedre grunn til å tro at observatører kan unnværes enn at de ikke kan det.
Jo, det er en bedre grunn til å tro at bevisste observatører kan unnværes, fordi universets lover kan formuleres på ekstremt presist vis uten referanse til bevisste observatører – i tillegg får du forklaringsproblemer angående universet før bevissthet oppsto. Derfor blir det du sier det samme som å si at det ikke er noen bedre grunn til å tro at universet ikke er skapt av en intelligent sparkstøtting enn at det er det – noe som er innlysende galt. "Occam's razor" kommer her inn for fullt.
Sitat av Grønnkål
Det finnes enn hel drøss med smarte fysikere som heller mot observatør-fortolkningen, litt appell til autoritet igjen:
Husk at observatør ikke på noen måte trenger å referere til en
bevisst observatør, men kan referere til en måling, som igjen som regel refererer til en triviell fysisk hendelse. Jeg ser også at du siterer enkelte som mener at bevisste observatører trengs for å forklare kvantemekanikken, men som tidligere vist er ikke det tilfelle. Så lenge en overveldende mengde av fortolkningene ikke krever bevisste observatører, så hjelper det fint lite hva enkelte gamle fysikere sa en eller annen gang.
Sitat av Grønnkål
Fallhastighet og slikt er nok krysskulturelle fenomener.
Såvel som lysets hastighet, elektronets ladning, og alle andre fysiske lover som beskriver universets virkemåte. Det man altså sitter igjen med er oppfatninger, antagelser og verdier, som kulturelle fenomen. En konkret oppfatning eller antagelse som angår universets virkemåte vil være enten riktig eller gal. Oppfatningen om hvorvidt synsinntrykkene til en indianer på peyote skyldes en frittstående entitet du velger å kalle en gud, eller om de skyldes kjemisk påvirkning av hjernen hvor uvanlig signalering feilaktig tolkes av hjernen som et synsinntrykk – ala analogien om måleinstrumentet til sjøs – er dermed en oppfatning som er enten riktig eller gal, uavhengig av kultur.
Sitat av Grønnkål
At det nødvendigvis må eksistere objekter utenfor nervesystemer er et premiss som ikke er almenngyldig og nødvendig. Det hele avhenger av hvilken status vi tillegger nervesystemet; om vi f.eks. velger å oppfatte det som et åpent input/output-system, eller operasjonelt lukket. I mine øyne er nervesystemet ikke annet enn et konglomerat av sansninger, på samme måte som alle andre gjenstander. Det har ingen overordnet metafysisk eksistens.
Så lenge vi og frittstående måleinstrumenter registrerer de samme hendelsene på et synkront vis, så må denne likheten og synkroniteten skyldes noe eksternt, og objektet kan følgelig ikke i sin helhet eksistere i nervesystemet ditt.
Sitat av Grønnkål
Ja, men hvordan kan vi vite at de beskrevne reglene i modellen nærmer seg universets (påståtte) objektive lover? Alt vi vet er jo at sanselegemer i vår opplevelsesverden følger visse "lover" (eller mere korrekt: utviser en invariant adferd), ikke at et observasjonsuavhengig univers "utenfor" dette gjør det. Om vi hevder at våre måleapparater gir oss en informasjon om et slikt virkelig objektivt univers, er jo dette bare en tolkning. Hvordan teste dette empirisk? Umulig. Det er derfor metafysikk.
Filosofi er et interessant tema. Noen ganger har det dessverre den uheldige effekten at man finner et argument så forlokkende at man svelger det helt, og spytter det ut igjen i situasjoner som virker relevante, mens man gjerne glemmer helt å tenke selv. Glem hele ideen om et "100% observasjonsuavhengig univers" et lite øyeblikk, tøm tankene og følg argumentasjonen:
Vi lever i et univers. Dette universet kan i prinsippet være fullstendig inkonsekvent og totalt kaotisk, eller det kan være fullstendig konsekvent og følge bestemte regler – og alt i mellom. Når vi gjør målinger på universet så peker alle målingene i retning av at universet frem til nå har oppført seg på en konsekvent måte, hvor det er bundet til et ufravikelig sett med regler. Det er en mulighet for at det vi har målt av universet bare er et tilfeldig subsett av et komplett kaos som ved en ren tilfeldighet fremtrer
som om det skulle være konsekvent, men for hver måling vi foretar som viser at universet fortsatt oppfører seg som om det skulle være konsekvent, synker sannsynligheten for at det vi måler er et tilfeldig subsett av kaos, og sannsynligheten for at universet er konsekvent i sin virkemåte øker tilsvarende.
Vi bygger så en teoretisk modell som består av matematisk formulerte regler, og søker at denne modellens regler skal være identiske med universets egne regler – dog formulert med matematikk. For hver regel som legges til denne modellen og som samtidig viser presist og nøyaktig det samme som universet selv, og for hver regel som lukes vekk fordi den ikke stemmer overens med universets egne regler, så vil differansen, eller avstanden, mellom modellens regler og universets egne regler minke. Dette defineres som konvergens.
Med mindre du kan poengtere nøyaktig hvor dette resonnementet er feil, så foreslår jeg at vi lar det ligge.
Sitat av Grønnkål
Det som teller er prediksjonskraft. Vi må begynne å vurdere modeller ut i fra et rent pragmatisk synspunkt. Men det gjør vi jo egentlig allerede i naturvitenskapen.
La oss se hvor dette tar oss. Hver kveld klokken 20:05 hører jeg et dunk i veggen. Det må være nisser som farer forbi hver kveld på samme tid, og som har så stor fart at de dunker borti veggen ute, sier jeg! La meg se om det skjer i morgen også! Det gjør det. Ergo, det er nisser.