Om kvantefysikk hinter om noe i religiøs retning avhenger av hvilke fysikere man konsulterer. Sikkert er det iallefall at den mere enn hinter om at de fenomenene fysikken beskjeftiger seg med, ikke er uavhengige av observasjon, og derfor ikke er objektive i den forstand du benytter dette begrepet. Både Einstein, Schrødinger, Heisenberg og mange andre kan sies å ha vært religiøse, selv om de hadde divergerende begrunnelser for dette.

Når man forutsetter en objektiv iakttagelsesuavhengig virkelighet, slik du gjør, blir realitetsdefinisjonen ordkløveri, ja. Forutsetter man ikke dette blir den ikke ordkløveri. Min bruk av dette ordet var nettopp rettet mot den måten du hele tiden i diskusjonen implisitt tar utgangspunkt en ytre objektiv verden.

Jeg har igjen og igjen forsøkt å formidle at "virkelighet" ikke er en vitenskapelig testbar hypotese, og at vi derfor må forholde oss til en filosofisk inngang når det gjelder dette begrepet. Ettersom du bare fortsetter med å overse denne kjensgjerningen, er det lite poeng i å fortsette. Inntil du er villig til å komme med en entydig stillingstagen til dette, kommer vi simpelthen ikke videre.

Hvis du altså på den ene siden mener at spørsmålet kan avgjøres av vitenskapen, må du gjerne forklare hvordan du mener dette kan utføres.

Mener du derimot at spørsmålet ikke kan avgjøres av vitenskapen, må du holde opp med å trekke begreper som "bevis", "falsifiserbarhet" osv. inn i diskusjonen, ettersom slike begreper nettopp hører hjemme i vitenskapen.

Og helst ikke etiske overveielser om selvmordsbombing og slikt, da dette ikke hører hjemme i en diskusjon om vitenskaps- og erkjennelsesteori.