Hvis du leser hva jeg har skrevet med en noe mere fintagget kam, vil du oppdage at jeg riktignok påstår at virkelighetsdefinisjoner i en viss forstand er vilkårlige, ettersom de ikke kan testes via den naturvitenskapelige metode, men på den annen side at enkelte definisjoner allikevel er mere fruktbare enn andre, f.eks. reproduserbarhetsdefinisjonen. Forøvrig sa jeg "mening, innsikt og teknikk", og den siste ordet du utelot er ikke minst viktig.

Provo:

For å gjenta: religiøse opplevelser setter oss i stand til å oppnå viten og utvikle teknikk, og hvorvidt man ønsker å oppfatte slike erfaringer som virkelige eller ei, blir ordkløveri utover det jeg allerede har sagt om at våre virkelighetsdefinisjoner fungerer som styrepinne for hvor vi velger å rette oppmerksomheten.

Med at materien oppfører seg som om den er mental, mener jeg akkurat det jeg sa over: at den er ikke-lokal, ikke-reduksjonistisk, ikke-tangibel og ikke-visualiserbar, mao. at den altså ikke utviser egenskaper vi vanligvis betegner som fysiske. Det er naturligvis bare en analogi, men en analogi mange fysikere har bitt seg fast i.