Khat
Også kalt: ’Kat’, ’Chat’, ’Mirra’, ’Afrikansk te’, ’Afrikansk salat’

Khat er en grønn plante med kraftige stilker (Catha edulis) som blir dyrket i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, hovedsakelig i landene Etiopia, Somalia og Yemen. Khat er relativt nytt i Norge og dukket opp i innvandrermiljøer på slutten av 1980-tallet.Tygging av ferske khatblader finner ofte sted i en sosial og kulturell sammenheng og er utbredt i de landene hvor planten vokser. Khat har blitt brukt i århundrer i ulike deler av Afrika og Arabia.

Hvordan brukes khat?
Friske blader og små deler av stenglene blir tygget langsomt til en masse og dermed spyttet ut. En munnfull khat blir godt tygget og bevart lenge i munnen for at virkestoffene skal bli utløst. Khat må være fersk, dvs. plukket innen 2-4 dager, for å kunne gi noen ruseffekt. Å tygge khat har i noen land samme kulturelle og sosiale funksjon som det å drikke alkohol og kaffe har i Vesten. Khat blir også brukt som te eller i matlaging. En del muslimer bruker også khat under ramadan for å holde seg våkne og kunne konsentrer seg om bønn. Tørket khat har liten eller ingen ruseffekt fordi virkningen har gått ut. Khat fryses også for å bevare virkestoffene. Vanlig brukerdose er 200-500 gram blad.

Hvordan virker khat?
Virkestoffene i khat, katinon og katin, gir en sentralstimulerende effekt. Khat har en sterk lukt. Virkningen blir ofte beskrevet å være lik den som oppstår ved store doser koffein og mindre doser amfetamin (virkningen av khat vil derimot alltid være langt svakere enn virkningen av amfetamin). Kroppen blir varm, hjertet slår fortere, og blodtrykket øker. Personer påvirket av khat kan bli pratsom, rastløse, urolige og få nedsatt appetitt. I noen tilfeller kan også khat ha en hallusinogen effekt. Effekten avhenger av hvor ferske bladene er, mengden som inntas, forventninger og hvor raskt man tygger bladene.