Min første tripp spiste jeg som 17-åring. Det tok omtrent en time før trippen fikk effekt. Plutselig fikk jeg et flash. Jeg så meg selv over solsystemet, og så ned på solen og planetene som kretset rundt. Og da gikk det opp for meg, en enkel forklaring. Solsystemet er en klokke med de forskjellige planetene som tannhjul, og som teller ned mot noe. Når jeg skjønte det, fikk jeg en sånn allvitende følelse av hvorfan alt henger sammen, og hvor fantastisk det er.

Men dette er ikke slutten på historien. Jeg begynte å spille fotball med de andre gutta jeg var samlet med, og gutta begynte å kødde med meg. Kaste ballen etter meg, og generelt skape noia. Dette var ikke noe kult. Jeg gik bort til et vindu på skolen vi var ved, og så meg i speilbildet - og var helt oransj i ansiktet. Da begynte jeg å få enda mer noia! Så jeg spurte kameratene mine: "er jeg oransj i ansiktet, eller?", og de svarte selvfølgelig ja. Da ble eg så redd at jeg tok følge med en jente hjemover. Men vi gikk der sammen, fikk hun roet meg litt, og forklart at jeg slettes ikke var oransj i ansiktet, og jeg begynte å slappe mer av. Men da vi skilte lag - jeg hadde lengre vei enn henne hjem - kom det en stemme i hodet mitt . en jentestemme. "Er det sant at du er sønnen til Djevelen?" Og denne stemmen spurte om og om igjen, og noiaen økte igjen. Og da jeg så ned på skyggen min på asfalten, så hele kroppen min helt deformert ut! Den ene handa var mye lengre enn den andre, og når jeg følte meg i ansiktet med hendene, føltes det ut som om øynene min var trykket et styke inn i selve hodeskallen! Når jeg endelig kom hjem til mamma og pappa, så jeg at de fremdeles var våkne, og turte IKKE å gå inn mens de var det. Så det endte att jeg satt meg på en barkhaug utenfor huset med min paranoia helt til at jeg så lyset på soverommet dems ble slått av. Da jeg kom inn i gangen, og fikk sett meg i speilet, så jeg jo at jeg slett ikke var noe deformert, og øynene var heller ikke trykket inn i skallen på mrg, men pupillene var store som de blir på tripp. Da landet jeg betraktelig. Jeg gikk å la meg, og fikk ringt dama mi', og forklart hvorfor jeg plutselig dro fra henne. Hun forstod meg. Men dagen etter denne første trippen var det som om jeg hadde mistet noe av meg selv, og ikke var den samme personen som før jeg tok trippen. Jeg brukte flere år på å finne meg selv igjen, men jeg klarte det. Det skal sies at jeg har trippet på flein flere ganger etterpå, uten å få noia i det hele tatt, men bare har fått en knall tripp.