Takk for konstruktiv kritikk. Uten det blir det ingen god bok. Det er en grunn til at jeg legger det ut her. Jeg trenger tilbakemeldinger som dette, for da kan du og andre få det beste ut av meg

Dog syns jeg det er viktig å poengtere at jeg falt noe voldsomt i vekt. Effekten av å dra et kvart gram til frokost gir ikke akkurat matlyst, og skal man først gå på cola, noe absolutt ingen bør gjøre på den måten jeg gjorde det (at man gjør det 3-4 ganger i året ved festsammenheng har aldri plaget meg - uten at dette er noe jeg anbefaler), så få i deg mat først! haha

Jeg ønsker ikke å fremstå som en skinnhellig person i dag. Det å skrive denne boken er for meg balsam for sjelen, det gir meg en ekstra gnist og motivasjon til og klare å holde meg permanent unna det.

Jeg kan sprekke når som helst. Så jeg ser på dette prosjektet som min terapi, og jeg vil også belyse for andre hvor farlig det er å ta det i edru tilstand. For jeg har som nevnt aldri hatt problemer med å ta det i festsammenheng noen få ganger i året. Allikevel; går man på medisiner som gjør man litt trøtt og slapp, og man tar dette i edru tilstand, så vil jeg påstå at det kan få enorme konsekvenser.

Jeg er ikke ute etter å bli en fremgangsrik profilert forfatter. Jeg er ute etter å fortelle verden hvor lett det kan gå galt for ressurssterke mennesker.

Ja... de fleste er jo klar over det. Samtidig er det viktig å ikke bli for skinnhellig, og ikke minst sette en "tar du kokain på fest, så er du fucked", noe jeg mener er tull. Her snakker vi om hva som kan skje om man allerede er pillenarkoman.

Jeg startet på en måte i motsatt ende. For de fleste begynner med kokain, også må de ha noe beroligende for å takle hverdagen.

Jeg startet med det fordi de beroligende pillene gjorde meg trøtt og slapp. Det gjør det hele rimelig unikt, og skremmer det vettet av en person, så er det faktisk verdt det. For det jeg har vært igjennom kan nesten ikke beskrives.

En annen ting som må nevnes, uten at jeg skal sette meg selv i en forsvarsposisjon. Prologen ble skrevet på under 3 timer.

Takk for bidraget. Dette skal finpusses på helt til det er verdt å kontakte et forlag. Men at jeg har en story svært få har, og at det aldri har vært skrevet noe lignende, det er jeg sikker på. Så får vi se om det er noen som vil publisere den

Jeg er faktisk villig til å gå så langt med dette at jeg risikerer en kortere fengselsstraff for ting jeg har gjort, som jeg tror kan straffes i ettertid. Jeg må bare sjekke strafferammer, og ikke minst foreldelsesfristene. For det er et par ting som selvsagt ikke tåler dagens lys

Dokumentforfalskning

jeg kom ikke inn på et universitet i Australia uten å bytte pennen hun på en videregående skole brukte for å oversette karakterene til engelsk (en venn sitt vitnemål da jeg aldri tok videregående).

Pennen hun plutselig sto med i hånda etter jeg distraherte henne ved å få en til å mase voldsomt på henne om å låne en penn fort (da var jeg rask med å gi henne min "penn"), som jeg hadde kjøpt på Tanum som ikke var en vanlig penn, men en man kunne viske ut det man hadde skrevet.

Da var det bare å bytte navn til mitt, skru opp karakterene, og vips var jeg inne på universitet, som jeg dog aldri fullførte da jeg var mer keen på å bo i Brasil

Dette er dog snart 10 år siden, men den storyn må jo med.

Så mer kritikk - jo bedre blir boka, for jo mer tenker jeg, og den kom jeg faktisk på nå, og jeg må sjekke foreldelsesfristen da jeg selvsagt ønsker å gå fri

Det er dokumentforfalskning, så jeg må jo selvsagt sjekke alvorlighetsgraden av den.

Hva andre har gjort kommer jo selvsagt ikke til og nevnes. Jeg er ikke dum, og det har ikke noe med at jeg er redd for represalier.

Det har med en gylden regel vi alltid hadde: If you can`t do the time, don`t do the time

Jeg

Samtidig håper je

Det må jeg nesten sjekke foreldelsesfristen på før jeg svarer på. For blir det ingen bok, så blir det ingen straff heller