Hei, nytt medlem her, men prøver meg utpå



Ungene våre går i en barnehage her i bygda. Hver morgen kommer faren til en av de andre ungene i full fart like etter oss. Det jeg har sett er at hver bidige dag så sitter ungen hans usikret i baksetet, enkelte ganger står også ungen og hopper i setet.

Grunnen til at jeg reagerer er at jeg har venner som har blitt skadet i bilulykker hvor de ikke har brukt bilbelte. Hvis han blir nødt til å bråbremse eller i en ulykke vil ungen nærmest gjøres om til et prosjektil og sannsynligvis bli hardtskadet/død. Jeg synes dette virkelig er uansvarlig av faren, MEN det er ikke min unge så jeg har jo egentlig ingenting jeg skulle sagt. Men alikevell føler jeg et lite ansvar om å si ifra.

Derfor sa jeg fra til faren her forrige dagen. Jeg spurte med en rolig tone om han ikke hadde bilstol til barnet slik at hun sitter trygt i bilen. Det er jo tross alt påbudt å ha barna sikra i bilen. Han fyrer seg opp og kjefter og smeller på meg. Ber meg holde kjeft for det er ikke min unge og jeg kunne ikke bestemme over han.. Jeg tenkte for meg selv at: "Jaja, det er sannheten som sårer". Jeg håper bare at han tenker litt over sikkerheten til barnet sitt nå.

Men så er spørsmålet: Burde jeg som i grunn ikke har noe med barnet å gjøre sagt ifra? Som tidligere nevnt føler jeg et lite ansvar om å handle ettersom barnet bare er 3-4 år og ikke klarer å si ifra selv. Burde jeg nevne dette for barnehagetantene? Evt. gå så langt som å si ifra til snuten/andre instanser?