Løsning: Rovdyrsikre inngjerdinger.

Ja, enkelte ting er ikke så vanskelige som man kanskje tror. Løsningen er godt uttestet, og har fungert aldeles utmerket i Sverige etter den ble innført i 1996.

Jeg har ikke ytret med et eneste ord at bøndene er "giddesløse slabbedasker".

Først må jeg få si at tallet på 2 millioner er tatt fra WWF. SSB, derimot, påstår at det er 1 million (vinterforede sau). Jeg har likevel valgt å gå ut fra 2 millioner, noe som går kraftig i bøndenes favør.

Jeg skrev i samme innlegg at svinnet likevel er mye høyere i Norge selv om man tar hensyn til det. I Norge angripes 3,75% av sauen av rovdyr (med utgangspunkt i 2 millioner – er det én million snakker vi 7,5%), mens kun 0,183% blir angrepet i Sverige. Disse tallene skulle man kunne forvente at var like hvis svenskenes måte å drive på ikke var sikrere, uavhengig av de absolutte antallene sau. I tillegg er det slik at det ikke er den svenske modellen som er spesiell i en europeisk sammenheng, men den norske. Vi har 5% av de store rovdyrene, og 50% av erstatningssakene, i Europa.

De trengs ikke å holdes under oppsyn noe bedre enn her tillands, ettersom de er inngjerdet med rovdyrsikre gjerder.

Jeg har linket til tre artikler/rapporter fra forskningsinstitusjoner, én nyhetsartikkel og én dokumentar som sier det motsatte av det du sier her. Jeg foreslår at du blar frem solid dokumentasjon på at alle disse forskerne tar feil, i stedet for å løst påstå det. Ingen sier at sauen står stille til jerven sitter i nakken på de, men de står stille for lenge før de flykter, de flykter ikke langt nok, og de flykter ikke på en fornuftig måte. Les rapportene, så ser du det selv der. Schrödingers katt har også tatt opp problemstillingen og gjenskaper en mini-versjon av forsøket til Bioforsk slik at du selv får se hvor enorm forskjell det er i antipredatoratferden til de villere og lettere sauerasene og den istykkeravlede rasen norsk kvit sau som de fleste sauebønder har.

Dette er selvsagt medregnet i erstatningssummen. Erstatningssummen er ment å representere en gjennomsnittsverdi for økonomisk tap av en sau. For de spesifikke sauene kan dette slå positivt eller negativt ut, men over tid jevner dette seg ut.

Og sannelig fant jeg igjen verdisatsene på NSG sine nettsider! Jeg har visst operert med gamle tall, for ny verdisats er nå på 2880 kroner for voksen sau og 1400 for lam. Slakteprisen for de to er hhv 960 og 950 kroner. Erstatningsgrunnlaget for voksen sau og lam er følgende:

Til sammenlikning er livdyrprisene 2500 kr for en ny voksen søye, og det er ingen tillegg for høyere O-indeks (som er det du sikter til når du sier avlsverdi), mens den er 1700 for et nytt lam, med 20 kr per poeng i O-indeks over 115. Husk også på at kun noen av de tapte sauene faktisk er livdyr (dyr som skal brukes i avl), så prisene er ikke direkte sammenliknbare.

I tillegg til at det i utgangspunktet ikke går i din favør å gjøre sammenlikningen er det uansett ikke rettferdig å sammenlikne erstatningssummen med hva det koster å kjøpe en ny sau, ettersom bøndene avler sine egne sauer i stedet for å kjøpe de. For å illustrere hvor feil en slik sammenlikning blir kan du sammenlikne slaktepris og kjøpspris for en sau. Hvis dette hadde vært en sannferdig sammenlikning for hvordan bonden lider økonomisk av rovdyrtap, skulle man med samme sammenlikning konkludere med at bonden ville gått dundrende konkurs i løpet av en enkelt sesong med drift.