Bønder viser seg gang på gang å ville fremstå som nasjonens ryggmarg, og tror Norge ikke ville klart seg uten den. Sannheten er at å være bonde er et yrke, og gårdsdrift er industri som alle yrker og industrier her i verden. Japp, man klarer ikke uten mat, og å være bonde er dermed et viktig og høyst nødvendig yrke. Men hvorfor er vi så oppsatt på at yrket må leve videre i Norge? Når jeg er i butikken ser jeg ikke på hvor kyllingen er slakta så lenge jeg vet at slakteriet har levd opp til mine forventninger på smak og kvalitet ellers tidligere. Ingen nordmanns jobb er viktigere enn en kinesers eller svenskes, og norske bønder er på god vei til å industrialsere kjøttproduksjon på lik linje med resten av verdens masseproduksjon, så der får jeg ikke dårlig samvittighet. Hvis det er så sant som bøndene selv sier, at rovdyrbestanden hindrer gårdsindustriens drift så, ja, da kan det faktisk hende at gårdsdrift er ulønnsomt i Norge, og det er ingen grunn for å holde den gående på pengebidrag av den grunn.

Når det sies at vi dreper vårt eget levebrød ved å la rovdyr leve fordi de tar husdyrene til bøndene, så må jeg si meg uenig. Etter mange norske bønders utspill og generelt egoistiske utsagn i denne vidstrakte debatten vil jeg velge et utenlandsk mat-produkt i butikken over et norsk et når jeg har sjansen.