Jeg er ikke verdens beste til å forklare, men skal forsøke. Se for deg en biljardkule. Hadde du skutt noe mot den kulen så ville den ha fått fart i en utregnbar rettning. Eller hvis du plukker opp kulen og kaster den i en vegg så spretter den tilbake(også utregnbart).

På nanonivå(og mindre..) fungerer ting annerledes. Slenger du noe borti elektronet kan det dra i en annen rettning enn det du regnet ut og kaster du elektronet på en vegg kan det hende elektronet drar rett igjennom veggen(selv om det ikke hadde nok energi til å passere i utgangspunktet).

Vi kan rett og slitt ikke si for sikkert hvor elektronet vil være eller kommer til å være. Det beste vi kan gjøre er å skape oss en sannsynelighet for hvor elektronet befinner seg. (dette har med at alle partikler har bølgeegenskaper).

La oss si at vi hadde klart å ta et bilde av et hydrogenatom hvor vi kunne se elektronene, vi kunne kanskje klart å telle hundrevis av elektroner, selv om det er bare ett elektron rundt kjernen. Dette heter superposisjon fordi alle de elektronene du klarer å telle rundt hydrogenatomet er ett og samme elektron som er på flere plasser samtidig.

Det finnes ikke noe svar på om elektroner(og andre elementærpartikler) har en kraft vi ikke vet om(som forstyrrer det mekaniske mønsteret) eller om det er bare tilfeldig.

Og da kommer vi til poenget, hvis partikler kan hoppe tilfeldig rundt; vil det ødelegge mye for de som tror at alt er forutbestemt. Derimot hvis det er en ukjent egenskap med elementærpartikler har vi nærmest bevist at alt er forutbestemt. Forutbestemt = null fri vilje, ikke forutbestemt = mulighet for fri vilje.

(Og husk hvor små nerveceller er, kan godt hende at elementærpartikler som plutselig forsvinner/dukker opp påvirker tankene dine)