Vi er ikke begrenset til å kun svare på trådstarters spørsmål her, særlig når spørsmålet er så åpenlyst ignorant og selvdestruktivt.

For å si det rett ut, uten sukker og krem på toppen: Når man innser at livet er trist og meningsløst uten et rusmiddel, så er det også på tide å innse at man er en rusmisbruker. Da spiller det faktisk ingen rolle om man selv føler at forbruket har vært moderat og fornuftig. Hvis du har gjort deg avhengig av et psykoaktivt stoff for å komme deg gjennom hverdagen, så har du gått langt over grensen for hva man berettiget kan rasjonalisere bort for seg selv og andre. Løsningen på dette er åpenbart ikke å begynne med et nytt rusmiddel, men å sakte men sikkert lære seg å finne glede i livets forunderlige gang, uten å tilføre bevisstheten potente kjemikalier.

Om det ikke er dette man vi høre, så too bad. Det er sånn det funker.