Sitat av
Provo
Det er en forskjell der. En religiøs person som forsøker å overbevise noen til å tro på deres religion ber mennesker om å gi helt eller delvis slipp på sin kritiske sans. De blir bedt om å akseptere noe som sant selv om det ikke finnes hverken bevis eller indikasjoner på at dette er riktig. Man kan ikke si at en ateist prøver å prakke på noen en tro på samme måte som andre, fordi ateisme er ingen tro. En ateist vil derimot oppfordre til kritisk tenkning og å basere sine avgjørelser på hva vi vet om verden. Avgjørelser basert på fornuft, logikk, rasjonalitet, bevis, og ikke minst empati og toleranse. Ikke på hva en eller annen mer eller mindre tilfeldig person skrev for 2000 år siden.
Vel, egentlig ikke, i mange tilfeller. Fordi hvis man som barn blir innstendig oppfordret til å tro på Gud, så blir man innstendig oppfordret til å tro noe, ikke bare i mangel av, men også på tross av, bevis. Man blir opplært til at blind tro, og å fornekte og overse det som taler i mot, er i seg selv en stor dyd. Og blind tro på tross av bevis er det stikk motsatte av en kritisk tankegang. Man kan derfor si at et barn som blir opplært til å tro på en gud blir opplært til å ikke tenke kritisk. I hvor stor grad dette gjelder er selvsagt noe som varierer, og enkelte religiøse foreldre er åpne på at barnet skal tro hva det selv vil, mens andre igjen er svært strenge. I alle tilfeller vil dette problematiske prinsippet være gjeldende, og jeg hadde ikke blitt overrasket om man fant en sterk korrelasjon mellom evne til kritisk tenkning og religiøsitet i oppveksten.
Syns du overdriver ved å si at religiøse ber andre "gi slipp" på sin kritiske sans. Det er en tro, altså, det er ikke vitenskap. Det var aldri ment å være vitenskap heller, til tross for hva vi kanskje har oppfattet fra enkelte religiøse miljøer. Å være religiøs vil ikke si å være blottet for kritisk tankegang. Derimot vil det å være religiøs si å kunne tro på noe til tross for hva vår kritiske tankegang sier til oss. Det er ikke snakk om å lære folk å tro på alskens overnaturlige skapninger. Hver religion vil ha deg til å tro på et enkelttilfelle, det være seg Gud, Allah ol. Det er ingen religioner (meg bekjent) som oppfordrer deg til å forkaste alt du vet og kjenner via vitenskap.
I mange tilfeller er det ikke nødvendigvis sånn at man har anledning til å reflektere i like stor grad som vi kan. Hva med utviklingsland der informasjonsalderen ikke har kommet enda, der troen er det eneste man har? Ville vi tjent noe på å avskaffe all religion?
Sitat av
Provo
Nei, i bunn og grunn ikke. Virkeligheten er virkeligheten, og det som varierer mellom individene er deres oppfatning av den. Det er når denne forståelsen forsvinner at man får farlige holdninger som hat av homofile, hat av ikke-troende, forestillinger om at Gud støtter ens side i en krig, osv. osv. – for hvis "min virkelighet er like viktig og riktig som din virkelighet", så er det like riktig å hate homofile som å ikke hate homofile. En forståelse av at "din virkelighet" kun er en oppfatning, og ikke en virkelighet i seg selv, vil lettere bryte sammen en slik tankegang fordi du vet at du kan ta feil. Du blir automatisk oppfordret til å være kritisk til egne holdninger, tanker og antagelser, og stadig forsøke å tilpasse dette til hva vi observerer i virkeligheten – i bunn og grunn det stikk motsatte av religiøsitet.
Igjen, det er ingen grunn til å tro at religiøse har en utvidet mangel på kritisk tankegang. Det er ikke slik at religiøse vil gå rundt resten av livet og nekte å tro på all vitenskap. Tro er etter min mening et enkelttilfelle, og jeg har til gode å møte religiøse som utover sin religion mangler kritisk sans.
At et man i et tilfelle har en overbevisning som ikke er bevist gjennom vitenskap, vil ikke si at man mangler evnen til å tenke kritisk i andre arenaer. Det er en antagelse som jeg mener er forferdelig pessimistisk og har lite feste i virkeligheten.
Sitat av
Provo
Her henger jeg ikke helt med.. Du mener vel ikke at gudene er virkelige fordi mange tror på de? Dessuten, det er da vel ikke mer enn neglisjerbart mer modig av en ateist å blankt avvise enhver guds eksistens som det er av en kristen å avvise Allah, Shiva, Zeus, Odin og absolutt alle andre guder?
Det jeg mente var at guder på sett og vis er virkelige fordi de spiller en stor rolle i svært mange menneskers liv. En del av folks virkelighet (eller folks oppfatning av den, som du så pent sa). Ikke legg stort mer i det.
Sitat av
Provo
Jeg regner med at det er formuleringen din som var dårlig her, men en ateist tror ikke at man ender i et "uendelig stumt mørke" – det ville vært en religiøs overbevisning. En ateist tror at ens bevissthet opphører å eksistere når du dør. Det er ikke noe stumt mørke, du er bare borte. Like borte som du sannsynligvis tror en død firfisle er. Jeg har vært død i milliarder av år før jeg ble født uten å ha opplevd det som noe stummende mørke, og har ingen problemer med å forstå at jeg er akkurat like død etter min tid på jorden er over. Du nevner dette som at vi ateister går glipp av noe – et håp og en tro på evig liv – men jeg vil snu på flisa og si tvert i mot. Jeg tror heller en ateist i større grad vil sette pris på dette livet og alt som skjer i det, nettopp fordi man tror at dette er det eneste livet vi får – i motsetning til å drømme det bort i forestillinger om at dette bare er en blek og fattig "test" på om man er verdig et evig liv i himmelen.
Vel, dette kan jo gå begge veier. For å komme til "himmelen" må man jo være et godt menneske (sånn ca), noe som i svært mange tilfeller vil si å være god mot mennesker rundt seg. Samtidig tror man at denne holdningen fører til noe godt for seg selv. Dermed lever man jo et liv i god harmoni med de rundt seg, og ikke mye skade er gjort ved enden av det. Jeg tror fremdeles at om man er religiøs, vil man ved sin religion finne mye glede, og det spiller svært liten rolle overbevisningen stemmer på noen som helst måte, så sant det kommer til nytte for en selv, og de rundt.
Sitat av
Provo
Hva med 9/11? Selvmordsbombere? Konflikter mellom Shi'a- og Sunni-muslimer? Kvinnelig omskjæring? Israels okkupasjon av Vestbredden, Gazastripen og Golanhøyden? At George W. Bush mente
Gud ba han om å invadere Irak? Kirkens skammeliggjøring av voldtektsofre som velger å ta abort? Kirkens småsubtile hets av homofile?
Den syns jeg var billig. Grusomme ting gjøres i religioners navn, ja, men de hadde nok funnet en annen grunn til å krige hvis det ikke var tilfellet (rase, nasjonalitet, kultur). Dette er dessuten snakk om enkelte grupperinger og individers ekstreme bruk og tolkning av religionene. Jeg kjenner for eksempel ingen kristne som bastant nekter voldtektsofre å ta abort eller som hetser homofile. Å nekte 4-5 milliarder mennesker å ha sin religiøse overbevisning på grunn av handlingene til minoriteten av de, er i beste fall irrasjonelt.