Jeg mener prinsippet består uansett om du kjennern eller ikke,jeg "tystet"på noen jeg ikke kjente første året på ungdomskolen fordi jeg følte det var rett,det lakk ut fra lærer-staben og jeg fikk føle hvordan en tyster føler seg bare ved det rette blikk fra vedkommende og intet annet..selv når jeg tenker på det nå 17 år senere svir det og jeg angrer bittert

Jeg hadde også en venn som tystet i en narkosak,tro meg..dette var det siste han ville at noen skulle finne det ut men den narkogjengen fant det ut/skjønte det og han måtte flykte til et østblokk land

Det er så mange utenkelige situasjoner en ser/skjønner hvem som har tystet som det kanskje ikke er så lett å tenke på før i etterkant

Det er bedre å leve med at du har vært litt tøffere enn du egentlig er selv om du får en smell, enn å leve med den frykten v tysting,det føles bedre for deg selv mener nå jeg,da ga du deg hvertfall ikke

Og kanskje du omsider får den respekten du fortjener av vedkommende om du tar tak i det selv