Det er nok de fleste enige i, og jeg tror ikke heller trådstarter mener vi skal forby religionsutøvelse. Derimot kan man oppfordre mennesker til å forholde seg til virkeligheten ut fra hva slags bevis man har, og å konsekvent benytte rasjonalitet, kritisk tenkning, logikk og fornuft fremfor magefølelse og ønsketenkning.

Det er ingen fastslåtte bevis for at det ikke finnes en påskehare heller. Eller en julenisse. Eller en 20 meter høy kenguru på Dovrefjell. Den eneste fungerende måten å nærme seg et slikt spørsmål på er å formulere hypotesen slik at det er mulig å motbevise den. For eksempel "påskeharen finnes ikke", "julenissen finnes ikke", "kenguruen på Dovrefjell finnes ikke" eller "Gud finnes ikke" – alle disse hypotesene kan motbevises. Når hypotesen har fått stå lenge nok uten å bli motbevist, på tross av forsøk på å motbevise de, øker sannsynligheten for at de er riktige. Det er slik vi har kommet frem til alle vitenskapelige fremskritt siden de gamle grekerne fant opp den vitenskapelige metode for godt over 2000 år siden. Virkelighetsoppfatning basert på ikke-falsifiserbare hypoteser, overtro og "min virkelighet er like riktig som din virkelighet"-holdning har alltid vært, og kommer alltid til å forbli, en blindgate for menneskehetens utvikling.

Mange synes kanskje religion er et høydepunkt i hverdagen, men betyr det at det ikke skal være lov å rette kritikk mot religionene? Hvis du mener det ikke skal være lov, hvorfor ikke? Og hvor går grensen? Hvis jeg sier at jeg tror på kenguruen i Dovrefjell, skal det da ikke være lov for andre å komme med saklig kritikk av mine forestillinger? Hva hvis jeg sier at min gud hater homofile, og jeg derfor kan behandle de som dritt – skal det heller ikke da være lov å kritisere? Og hvorfor skal religiøse få løpe rundt i nabolaget med Bibelen under armen og forsøke å overtale meg og andre til å tro på sin Gud, og dermed forsøke å få oss til å gjøre et unntak for rasjonell tenkning basert på løse magefølelser, hvis vi ikke en gang kan få påpeke de logiske tankefeilene de støtter sin tro opp mot?

Det er i min mening selvsagt at både religion og religionskritikk må være lov, og jeg synes ærlig talt det er for lite av sistnevnte. Man bør respektere menneskene, men man trenger ikke dermed å respektere religionen deres – akkurat som man kan respektere en voksen person som tror på julenissen uten å spesifikt respektere personens tro på julenissen, eller respektere en person som er alkoholiker uten å respektere valgene og handlingene som har ført til alkoholismen.

Hvorfor skal kun de som er anti-religiøse melde seg ut? Enhver person som ikke føler tilhørighet i trossamfunnet, er mot kirkens praksis eller ikke er kristne burde melde seg ut av statskirken. Nesten 80% av Norges befolkning er medlem av statskirken mens kun 32% sier de tror på en gud (og da ikke nødvendigvis den kristne gud), og kun 20% sier at religion (igjen ikke nødvendigvis den kristne religion) opptar en viktig del av livet deres (kilde). Det er helt klart at den norske kirkes medlemstall ikke på noen måte gjenspeiler hvor mange som føler tilhørighet i deres trossamfunn.

Selv synes jeg en engangsprosess hvor alle som vil fortsette å være medlem aktivt må melde fra, mens de resterende automatisk meldes ut, hadde vært på sin plass. Det ville medført et vesentlig mer ærlig medlemstall for den norske kirke, og de statlige økonomiske tildelingene burde reflektere dette.

Vel, det spørs hva man mener med "hardcore kristen", men 59% av amerikanerne mener religion opptar en veldig viktig del av livet deres. Hvis man mener det kvalifiserer, så er faktisk de fleste amerikanere i det minste "hardcore religiøse".