Straffeloven av 1902 § 12. For så vidt ikke annet er særlig bestemt, får norsk straffelov anvendelse på handlinger som er foretatt:
...
3. i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person når handlingen
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 145 annet ledd, 145 b, 147 a, 147 b, 162 c, 169, 192 til 199, 202, 202 a, 203, 204 a, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 342, 367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den
...
c) er straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt,
...
Faktisk er det kun (av narkotikalovgivningen) straffelovens §162 c som går innunder annvendelsen av straffeloven i utlandet, ettersom denne sier som følger:
(Utdrag fra narkotikalovgivningen)
straffeloven av 1902 § 162c. Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og som skal begås som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år, med mindre forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.
Sånnsett skal man faktisk ikke kunne bli straffet for å ha brukt narkotika i utlandet (med mindre det er forbudt i landet hvor man har inntatt substansen)
Sist endret av ReOB; 16. februar 2011 kl. 00:00.